VELBEKOMME. Lørdag kan du bli bedre kjent med havets ukjente delikatesser. Foto: Nord universitetet
VELBEKOMME. Lørdag kan du bli bedre kjent med havets ukjente delikatesser.

Spiser man kråkeboller med skje? Hva med tørkede maneter, tare i salater eller sjøstjernesuppe?

(FAUSKE) Fredag 27. og lørdag 28. september forsetter Forskningsdagene 2019 i Salten med matopplevelser. Salten Matfestival med kokk Hege Ruud er den kulturelle rammen for å teste hva mennesker synes om å spise uvante matretter fra havet

Publisert Sist oppdatert

Men mat - og opplevelser av måltider - er ikke bare kultur. Det er også temaet for et forskningsprosjekt, skriver Nord universitetet på sin nettside.

Professorene Dorthe Eideog og Elisabeth C. Ljunggren lanserer, sammen med førsteamanuensene Margarita Novoa-Garrido og Monica Fengsrud Brinchmann, et forsknings- og innovasjonscase om mat fra havet som vi vanligvis ikke spiser.

Utvider våre opplevelser av mat og måltider

Prosjektet heter «Havets hemmelige spiskammers».

Forskernes utgangspunkt er at opplevelsestrenden i samfunnet øker, og at mennesker er mer åpne for alternativer i matveien blant annet fordi de reiser mere, og fordi de ofte ønsker lokal mat.

- Havets hemmelige spiskammers dreier seg om å utvide feltet for våre mat- og måltidsopplevelser. Det kan gi rom for lokal verdiskaping. Samtidig er det et faktum at verden trenger mer mat. I havet finnes det uutnyttede ressurser som kan supplere vårt vanlige kosthold. Det krever kunnskap, innovasjon og bærekraftige grep. For å lykkes i å finne nye måter å utnytte ressursene på, må vi samarbeide på tvers av fag og næringer, sier Dorthe Eide, leder for forskningsprosjektet.

Tester "scary food"

- Kolleger i Gøteborg har gjort noe lignende som de kalte 'scary seafood'. Vi har videreutviklet idéen, og vi ønsker å finne ut blant annet hvordan folk opplever smaksprøvene de får teste, hvilke tidligere erfaringer med uvante ressurser, og hva som skal til for at de selv begynner å bruke andre marine ressurser i matlagingen, sier Eide, som håper folk fra hele Salten vil besøke standen under matfestivalen.

- Forskningsideen er å servere små smaksprøver av lokale marine ressurser som ikke har vært vanlig å spise her nord. Det kan for eksempel bli tang og tare, sjøpølser, skjell, sjøstjerner, og så videre. Deltakerne får evaluere rettene og vi observerer, og etterpå vil vi intervjue folk med en skriftlig spørreundersøkelse etter på. Det vil også være mange arter som man kan se og høre om, og vi har formidling om relaterte tema, sier hun.

Hva er det dere vil at vi skal spise mer av?

- Ett eksempel er tang og tare. I fremtiden vil salater, grønnsaker og saltblandinger ikke kun komme fra 'den grønne haven' men også fra den 'blå'. Interessen øker for dette, både i Norge og i utlandet.

- Vi trenger mer kunnskap både om høsting, oppdrett, produktutvikling, markeder og bærekraft. Det er derfor behov for tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers av flere sektorer. For eksempel mellom kokker, opplevelses- og innovasjonsforskere, tareprodusenter og forskere med kunnskap om organismer på land og i vann.

Er det trygt å spise sjøpølser?

- Ja, sjøpølse er populær mat i mange kulturer, særlig i Asia. Husk at for femti år siden var pizza eksotisk mat i Norge. Og for ti år siden var det ikke mange matbutikker som solgte biter med sushi. Nå er begge matopplevelsene en del av hverdagen vår, sier Eide.

Det er et viktig premiss i «Havets hemmelige spiskammers» at mennesker liker lokal, kortreist mat.

- Mange mennesker i Salten er vant med og glad i tradisjonell kost. Det kan for eksempel være boknafisk og gammelsalta sei. Men aksepterer vi tørkede maneter eller tare i salater, eller marin suppe laget på sjøstjerne og knivskjell? spør professor Dorthe Eide og hennes fagkolleger ved Nord universitet.

Powered by Labrador CMS