Spektakulær film om restavfallet

Som gjennomgangsfigur har Iris vært så heldig å få Knut Folkestad fra NRK. Han er kjent fra en rekke tv- og radioprogrammer og er fast programleder i Nitimen.

- Knut gjør en fantastisk jobb både over og under vann, ja i lufta med, sier kommunikasjonsansvarlig Arnt E. Pedersen i Iris Salten.

Her er linken til filmen som ligger på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=QAHBGdYdfmM">https://www.youtube.com/watch?v=QAHBGdYdfmM

Ressurs

- Med denne filmen ønsker vi å gjøre oppmerksom på at selv om vi ønsker at minst mulig av avfallet blir restavfall, så er dette en ressurs som er en siste restverdi som energi til oppvarming. Vi har gjort grep for å behandle restavfallet på en fremtidsrettet og god måte her på Vikan, og dette anlegget er vi så stole av at det måtte bli en film av det hele.

- Vårt samfunnsansvar hviler på det å ha en helhetlig og bærekraftig strategi knyttet til avfallshåndtering, og de grepene vi har gjort i restavfallshallen er et stjerneeksempel på dette, sier Pedersen.

Salten-naturen

- Filmen tar utgangspunkt i det vakreste vi har i Salten, nemlig naturen, og vi håper at dette bakteppet skal bidra til å øke folks motivasjon til å opprettholde den gode sorteringen i Salten. Vår visjon er "et reinere Salten" og vi ønsker å skape et fellesskap rundt denne visjonen i hele Salten, ikke bare internt i Iris, sier Pedersen.

- For når du har sortert ut alt som kan sorteres sitter du igjen med energi, som blant annet blir brukt til fjernvarme.

Varme har en verdi

Restavfallet gjenvinnes til energi på forbrenningsanlegg. Varmen som produseres brukes til oppvarming av vann, som igjen varmer opp alt fra gater til store næringsbygg og boliger.

- Vår oppgave er å øke brennverdien i restavfallet slik at det gir mer energi når det gjenvinnes i forbrenningsanleggene vi leverer til. Det handler blant annet om å pakke avfallet tett, lagre det og sørge for at metaller som ikke brenner er tatt ut, forteller driftsoperatør Ken-Thomas Olsen i Iris Produksjon.

- Både dette, sammen med måten vi utfører prosessen på, er viktig i forhold til det totale miljøavtrykket for restavfallet fra Salten.

Næringsrik jord

-Vil dette si at man egentlig kan slutte å sortere og kaste det meste i restavfallet fordi dette tross alt blir til energi?

- Nei, det blir feil måte å tenke på, fordi er det en langt bedre utnyttelse av matavfallet sorteres ut slik at vi lager god næringsrik jord av det, og at papp og papir samles inn og blir omdannet til nytt papir. Hvis plastemballasje, papp, papir, mat og glass- og hermetikk havner i resten så er de ressursene tapt i det det brennes. Folk i Salten er flinke til å sortere, og vi får inn store mengder avfall som kan bli til nye produkter, men poenget er at vi også skal forvalte det avfallet som ikke kan sorteres på best mulig måte, forklarer han.

El-revolusjon

Olsen har vært med på en liten revolusjon i restavfallshallen. For to år siden ble restavfallslinja elektrifisert og modernisert til en kostnad på over 20 millioner kroner. Overgangen til ei hel-elektrisk produksjonslinje har tatt ned dieselforbruket med cirka 50.000 liter i året, samtidig som at produktet har en mye høyere brennverdi.

- Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Det er ingen motsetning i at vi ønsker bedre sortering av restavfallet hos husholdningene, samtidig som vi blir stadig flinkere til å videreforedle restavfallet som energi. Jeg er utrolig stolt over hva vi har fått til her, sier Olsen.

Gir varme

Produktet fra Vikan går i hovedsak til forbrenningsanlegg i Sundsvall i Sverige og i Tromsø. At Iris har fått en avtale om å levere til Kvitebjørn Varme i Tromsø, gjør at selskapet de neste fem årene kan sende nesten halvparten av avfallet med båt. Det sparer veien for 320 vogntog og valget om å sende avfallet med båt er tatt både i et miljø og trafikk-sikkerhetsperspektiv.

Kvitebjørn Varme produserer årlig 150 GWh fra varmesentralene, som varmer opp gater og bygg i Tromsø. Det meste av energien produseres av restavfall og tilsvarer behovet for rundt 7 500 husholdninger i året, mens energien produsert fra restavfallet fra husholdningene i Salten dekker behovet til 1400 husholdninger.