Søstrene Suse mistet posten, ølet og veien: - Vi bestemte oss for å satse

Det ble ikke riktig helt lyst ute denne dagen. Skumringen svipper innom før det snart blir mørkt igjen. Julelysene i vinduene sørger imidlertid for litt hyggelig stemning.
Elin (39) og Lise Karbøl Bakkegård (43), selveste søstrene Suse, er i full sving inne på kjøkkenet. Det lukter julemat. Pinnekjøttet og ribba har vært planlagt i flere dager. Krydret og tilberedt.
Elin åpner pakke på pakke med surkål og rødkål. Det er vanskelig å beregne mengde, og noe blir det nok tomt for. Sånn er det bare.

Tirsdager er det alltid full fart med middagsbuffet. Og siden vi nå skriver desember på kalenderen klinker de til med julemat.
- Men jeg tror det bare blir denne ene gangen, sier Lise mens hun begynner forberedelse til en kake.
Og det er ikke hvilken som helst kake, men en møsbrømkake som er selvkomponert. Ideen kom en natt da hjernen jobbet på høygir.
- Jeg måtte lage fire stykker før jeg ble fornøyd med smaken, humrer hun.

Den lille Søstrene Suse-bistroen i Valnesfjord går godt. Akkurat som navnet tilsier går det så det suser.
- Pilene peker oppover. Og det er veldig artig. Jeg føler absolutt at vi gjør noe rett. Vi legger sjela i det, smiler Lise.
Elin og Lise pusset opp lokalene i fjor vår. Siden da har det bare blitt enda mer populært å ta turen innom søstrene.
- Folk i bygda er flinke til å komme innom, men det kommer også besøk langveisfra som har hørt om oss. Og det er jo helt utrolig.
Lise er nesten redd for at det skal gå for bra. Ofte er det for få sitteplasser, men de ønsker heller ikke å vokse seg for stor.

Det begynte som en liten kiosk på Strømsnes, med både post i butikk og øl-utsalg. Søstrene kjøpte kiosken i 2008, men drev den i flere år også før den tid.
Så forsvant posten, og så mistet de øl-utsalget. Veien utenfor, som tidligere var eneste vei mellom Fauske og Bodø ble også borte da Røvik-tunnelen sto ferdig, så folk flest kunne farte forbi på riksveien.
- Vi kjempet lenge, men så måtte vi heller bare hive oss rundt. Posten hadde mye å si for oss rent økonomisk, sier Elin.
De bestemte seg for å satse. Litt etter litt har endringene skjedd, etter noen humper i veien. Nå er hele kiosken bygget om, kjøkkenet utvidet og restauranten er innbydende og koselig. Og i år kan de feire ti år.

Restaurant-delen er julepyntet. Levende lys og en og annen julenisse. Atmosfæren er en helt annen enn mange andre steder.
Ikke noe stress. Ikke noe mas.
- Folk sier at de senker skuldrene når de kommer inn hit. Og sånn skal det bare være, smiler Lise.
Nå er det lite som vitner om at det en gang var en kiosk med to innganger. Der det nå er oppvask-krok og benkeplass til grovarbeid, var det en gang kasser med øl.

Kjøkkenet var bare en liten krok, akkurat nok til pølser og hamburgere. Nå derimot er det plass til å takle middagsbuffeter og andre bestillinger.
- Det er som natt og dag hvis man tenker på hva det startet med, sier Lise.
For det er stor forskjell å stikke innom for å kjøpe seg en pølse på farten, og det å kunne sette seg ned for å spise middag.
- Før kunne vi skjære opp én paprika å lure på om den ble brukt opp. Nå tenker vi kanskje å skjære tjue med en gang, ler Lise.
Arbeidsmengden er helt klart større. Kjøttkaker lages fra grunnen av og disken er fylt med hjemmelagde kaker.

Lise er egentlig utdannet barnepleier, men har hatt dette som arbeidsplassen siden 1994, mens Elin har vært en del av det hele siden 1997.
- Jeg tenker at livet er tilfeldig når det kommer til hvor man havner. Trivselen på jobb er mye av grunnen til at jeg var innstilt på å fortsette,

Søstrene lurte på hvordan veien skulle bli videre. Men alt de visste var at de ønsket å få det til.
Lise forteller at de ønsket å skape et møtested. Et møtested med mange bruksområder, som var åpen for alle. Pubkvelder, strikkekvelder og en egen kveld dedikert til ungdommer med snille priser.
- Vi hadde trua. Går det ikke bra, så går det over. Slik var tankegangen, sier Lise.
Å være ja-mennesker er viktig, tror søstrene. Om noen ringer en morgen og trenger flere påsmurte baguetter til lunsj, ja så fikser dem det.

Det er ikke til å legge skjul på at det er mye jobb og mange lange dager som ligger bak suksessen.
- Noen ganger blir det for mye. Men så kommer en ny dag og da er alt bra igjen. Vi trives så godt, og så lenge man gjør det, så går det bra.
- Det er ikke så lenge siden at vi sto alene på jobb, og nå har vi alltid noen med oss, sier Elin.
Suse-bistroen har nå ti ansatte, hvorav fire er ungdommer.

Søstrene har glimt i øyet og latteren sitter løst. Å drive forretning som søsken har gått knirkefritt.
- Det er mange som spør om vi ikke krangler. Men det gjør vi faktisk ikke, og det skal vi ikke heller. Vi er så samkjørte, forteller Lise.
- Vi utfyller hverandre, sier Elin.
De vet hvor de har hverandre og de vet hvem som gjør hva. Og ofte sier eller gjør den ene noe som den andre allerede har tenkt på.

Hva som er den nøyaktige oppskriften på suksess har de ikke noe konkret svar på. Elin på sin side tenker at de har bygget opp et godt rykte over tid. Slik at selv om det ble en omvei for mange å stoppe på Strømsnes, så velger folk å gjøre det.
Folk kjører faktisk ens ærend for en soft-is med bacon.
- Jeg tror vi lykkes fordi vi omfavner så mye, supplerer Lise.
- Det er givende å kunne være her for folk.