Søring i Nord-Norge

- Men det vet vel ikke du så mye om. Du er jo bare en søring.

Bare en søring. Det er en frase jeg har fått høre en god del ganger siden jeg flyttet fra Østlandet for to år siden. Jeg er visst det man her vil kalle for en søring. En søring som for tiden er bosatt i Nord-Norge. Og det må jeg si er en interessant opplevelse.

Jeg har skjønt at definisjonen på en søring varierer. Noen mener søringer er søringer så lenge de kommer lenger sør enn dem selv. Andre mener de kommer fra sør for Saltfjellet, mens noen mener de er sør for Trøndelag. Konklusjonen er i hvert fall at en søring kan være så mangt.

Da jeg flyttet nordover for et par år siden hadde jeg mine tanker om hva jeg kunne forvente meg. Jeg hadde faktisk ikke tenkt så mye på at det fantes søring-stereotypier før jeg flyttet opp. Jeg hadde først og fremst hørt mye fælt om været. Kaldt og mørkt. Fysj. Og det stemmer langt på vei, for klimaet er røffere enn det jeg var vant til.

Det som omtales som friskt vær i Nord-Norge, anses ofte som storm på Østlandet. Mørketiden er også et punkt som kan være utfordrende for en søring. Det er jo mørkt hele tiden på vinterhalvåret.

- Pysete søring.

Det er ordene som kommer ut av medstudent min sin munn når jeg påpeker at minusgrader og stiv kuling er ganske så kjølig.

Men det er ikke bare negativt med klimaet. Nordlyset er flott. Og jeg synes det er supert når de lysere tidene på våren kommer på sommeren. Nordlendinger vet å sette pris på fint vær.

Hadde jeg flyttet opp nå hadde alt vært litt lettere. For nå har det nemlig kommet en støttebok for søringer.

- Det er mye søringer har å lære når de skal tilpasse seg Nord-Norge. Det har jo vært søringer her i mange hundre år, men de blir ofte møtt med motvilje og skepsis, sa forfatter Nils Magne Knutsen til avisa iTromsø.

Ofte blir man faktisk møtt med skepsis. Man kan få en litt sånn «du hører ikke hjemme»-følelse enkelte ganger. Noen ganger virker nemlig forskjellen stor.
- Dere er jo så fine på det.

Det er vel individuelt hvor pysete og fin man er på ting. Men forholdene kan virke litt røffere her i Nord. Språket er intet unntak. Når uttrykket «ei hånk med hæstkuka» kommer, så må jeg innrømme at jeg får andre assosiasjoner enn det uttrykket faktisk betyr. Ordet «dess» er også noe jeg husker jeg reagerte på. På Østlandet kan det nemlig i ungdomsmiljøet fort forveksles med «å disse». Altså å snakke stygt til noen. De hørtes dermed veldig rart ut at «det er gøy å dess.»

Men det er ikke bare folk fra Nord-Norge som har oppfatninger om den andre part. For søringer har et lite nyansert forhold til landsdelen her oppe i nord. «Det bare er der oppe, liksom». Jeg har flere ganger fått kommentarer fra mine kompiser sør som lurer på hvordan det er å ha isbjørner og pingviner vandrende rundt i gata. Da må jeg til deres forbauselse fortelle at mye minner mistenkelig om sørpå. Ja, for det er strøm og internett.

Enkelte ganger stemmer nok stereotypiene vi søringer møter ganske så bra.

Men tross alt så stortrives jeg i Nord-Norge. Det er en helt annen åpenhet blant folk. Generelt gir menneskene her mer av seg selv og virker rett og slett i bedre humør. Noen ganger veksler jeg faktisk noen ord med de som sitter i kassa på butikken. Det kan jeg nesten ikke huske har skjedd sørpå. Vær og vind blir man vant til, og det samme gjelder mørket.

Men stereotypiene har jeg ikke blitt særlig klokere på.