Smil, mens nåla går

Jeg startet alltid med friskt mot, men positiviteten ga seg ganske raskt.

Strikkepinnene ville liksom ikke samarbeide, maskene ville hoppe av og jeg strikket for stramt... Strikkepinnene ble derfor ganske vonde å holde på med, og strikketøyet ble ikke særlig pent.

Og så er jeg venstrehendt i tillegg. Selv i dag vegrer jeg meg for å ta i et par strikkepinner.

Da var det mye morsommere med søm på skolen. Jeg husker ennå en hvit og tynn genser med v-hals som jeg sydde i 6. klasse, og hvor stolt jeg var. Mamma hadde også en gammel sort Singer symaskin, manuell, som jeg lærte meg å sy klær til Barbie-dukkene med, samt hårstrikk.

Vi hadde et gjesterom hvor symaskina bodde. Der kunne vi sitte og ha det litt rotete rundt oss, som vi ikke trengte å rydde bort. Det eneste var at det var litt kaldt å sitte der. Etter hvert ble Singeren byttet ut med en hvit og elektrisk symaskin.

Da kunne vi sy mye fortere, men da kunne det også gå litt galt. Sømmer måtte sprettes opp eller nåla ble ødelagt, og det var mye styr med den der undertråden. Går den tom, så blir det ikke noe særlig til søm.

Vel, mannen min har en symaskin hjemme (til å reparere turutstyr med). Den har vært lite i bruk. Jeg husker jeg sydde en liftgardin i Svolvær sånn rundt år 2000... Og min mamma sydde på noen bordduker til en konfirmasjon i huset for snart fire år siden.

Min sønn på ti år er en kreativ sjel, som liker å lage ting. Det er bra, og det må vi støtte ham i. Forrige helg kom han over noen dongeribånd i et syskrin.

- Mamma jeg vil lage noe av disse her... Det kan hende jeg i et miljøvennlig øyeblikk foreslo handlenett til pappa i farsdagsgave.

- Ja, jeg vil sy!, ropte han begeistret, mens mora kjente på mer en gryende irritasjon.. (Der røyk skituren og andre ryddeprosjekt). Sying = rot og kluss med undertråd og nål gjennom fingeren og nål som knekker...feilsying og oppspretting.

Symaskina måtte børstes støv av, og der satt han som et tent lys og lærte seg treing av tråd, søm-arter og festing av tråd. Et gammelt skjørt ble hentet fram og så var vi i gang med måling, klipping, festing av knappnåler og sying.

Og så viser det seg at gutten kan jo sy! Han syr med tålmodighet og presisjon, og det blir ingen oppspretting. Nåla knekker ikke og det blir ikke tomt for undertråd!

Det gule handlenettet ble bra det, så nå står symaskina framme og roper på neste prosjekt. Jeg skuler litt på den. Kan vi bli venner? Mon tro?