Skattelister er viktige

De som trodde en regjering der Fremskrittspartiet har stor innflytelse, ville fjerne innsynet i skattelistene, tok feil.

I år er de her igjen. Saltenposten er intet unntak.

I likhet med finansministeren setter vi pris på at folk betaler sin skatt. I Norge betaler vi skatt etter evne, de som har mest må bidra ekstra til fellesskapet. Vi har et godt spleiselag.

Til neste år blir bidraget fra de rikeste litt mindre, dersom forslaget til statsbudsjett går gjennom Stortinget uten store forandringer. Noe som vil gjenspeile seg i neste års skattelister.

I Norge som i mange andre land, er det høy temperatur på skattedebatten. Men det er stort sett bare i Skandinavia skattelistene er åpne. Det er en snart 200 år lang tradisjon.

Også i år er skattelistene søkbare på internett. Men i år får folk vite hvem som kikker på skatteoppgjøret deres. De som er inne på naboen, legger igjen sitt navn og fødselsnummer.

Det er en ny ordning som vi hilser velkommen. Åpenhet må gå begge veier. De nysgjerrige må være villig til å vise ansikt. Og de som blir kikket på, har rett til å vite hvem som gjør det.

Saltenposten offentliggjør først og fremst de som har størst inntekt og formue. Det er stort sett de som betaler mest i skatt.

Noen av de som havner på listen, synes det er ubehagelig. Andre synes det er helt greit.

De har ikke dårlig samvittighet for å tjene godt eller å ha «penger på bok».

Det synes vi heller ikke de bør ha. Det er alminnelig aksept for å tjene penger i Norge. De fleste arbeider hardt for dem.

De har fortjent å havne på inntektstoppen.

Slik sett kan skattelistene anspore andre til å gjøre en innsats. Fortelle at det går an å få lønn for strevet.

Og ikke minst vise at ikke alt forsvinner i skatt.

Så vet vi også at skattelistene har en oppdragende virkning. Det er ikke like lett å unndra seg beskatning, på lovlig eller ulovlig vis, når resultatet bli offentliggjort.

Noe alle brukerne av skatten, finansministeren inkludert, setter pris på.