Skal vi ha idrett for alle?

Det er makspris i for eksempel barnehager. Hvorfor kan det ikke være det i idretten?

TV2 er blant de som i det siste har satt forkus på idrettsfattigdom - at barn og unge ikke kan være med på idrett fordi det er for dyrt.

Så sent som i august 2022 ble en fornyet Fritidserklæring signert av regjeringen, KS frivilligheten og andre aktører - blant dem idrettsforbundet.

Partene forpliktet seg til å jobbe for at alle barn kan delta i fritidsaktivitet med andre.

- Tilgang på fritidsaktiviteter bidrar til inkludering og forebygger ensomhet og utenforskap. At alle barn og unge, uansett bakgrunn, kan delta i fritidsaktiviteter og sosiale møteplasser er et viktig mål som vi må løse i fellesskap, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Det varierer veldig hva det koster å være på idrett. Noen idretter er utstyrskrevende og kostbare, mens i andre er det lite utstyr som kreves for å være med.

Noen klubber har egne anlegg og da må man ha forståelse for at disse også skal driftes, men flere driver utelukkende i kommunale anlegg, og da blir det vanskeligere å godta at prisene skrus opp.

Stadig flere får vanskeligheter med å betale kontingenter og treningsavgift, for ikke å snakke om å kjøpe inn utstyr. Dette gjelder også idrettslag der prisene har stått i ro i flere år.

De som har dårlig råd i 2023 har det på mange måter verre enn i 2019, som er naturlig å sammenligne med siden det var før pandemien.

Strøm, bensin, mat. Prisene stiger overalt. Da hjelper det lite at for eksempel medlemsskap i Valnesfjord IL, Fauske/Sprint eller Saltdalkameratene ikke blir dyrere.

I valget mellom å betale strømregninga og å kjøpe nye fotballsko eller alpinstaver så skjønner alle hva som skjer.

Utstyrspresset er stor og trolig er det veldig mye godt utstyr som støver ned i stedet for å selges billig eller byttes bort.

Landslagsprofilene Magnus Abelvik Rød og Sander Sagosen er i full gang med håndball-VM. De sier til TV2 at det er «ekstremt trist» at det finnes barn og unge i Norge som stenges ute på av økonomi.

- Idretten skal være for alle, enten du kommer fra en familie som har god eller dårlig råd, sier Sagosen.

- Idretten er en fantastisk arena som forbereder barn på livet videre, sier Abelvik Rød.

Det siste der er slett ikke et uvesentlig poeng. Jeg har selv vært trener i både håndball og fotball i en årrekke tidligere og når man ser på spillerne i dag så er det ikke tvil om at idretten har gitt dem mye de har god bruk for i livet.

Idretten lærer folk å sette seg mål, men også at det må jobe for å nå dem. De lærer å være strukturerte, sosiale koder knekkes og man må forholde seg til lover og regler - skrevne som uskrevne.

Idretten gir samhold og styrke og det er en fantastisk arena for sosialisering og intergrering - og det er ikke minst sunt å drive idrett og være i bevegelse.

Jeg tror det offentlige må inn med støtteordninger, og da tenker jeg ikke på at det skal være opp til kommunene. Det er med dem som med folk flest. Noen har bedre råd enn andre.

Et statlig tilskudd kan være løsningen, og den bør kanskje komme med noen krav til at klubbene som mottar støtten har en drift som gjør at flest mulig kan være med, slik at man får mest aktivitet for hver krone. Det er kanskje her maksprisen må komme inn.

Vil det kunne føre til et skille mellom rike og ikke like rike klubber og dermed medlemmer? Ja, kanskje - og det er uheldig.

Er det bedre enn at mange ikke får muligheten i det hele tatt? Trolig.

Hvis noen sitter på løsningen her så er det nok veldig mange som vil høre fra dere.

Men at det er i ferd med å bli et stort problem - for altfor mange - er det ikke tvil om.