Sjørøvertoppen

Gjennom flere år har media formidlet et kritisk bilde av turistfiskere og turistfiskebedrifter. Alle i Norge med ører og øyne har fått med seg at turister fisker på sårbare bestander, skjærer ut ryggfilleten og smugler
store mengder fillet ut av landet.

I dag kan turister lovlig ta med seg 10 kilo fisk ut av landet. Turister som har gjestet turist-
fiskeanlegg kan ta med seg 20 kilo per person, når fangsten er registrert og kontrollert av bedriften.

Det er imidlertid nå skapt et så sterkt
fiendebilde av turistfiske at Fiskeribladet, med flere, mener Norge nå må forby turister å ta med seg en eneste fisk ut av landet.

Det er fint med et kritisk blikk på turistnæringen. Men er det helhetlige bildet så dramatisk at turister og næring fortjener den massive svartmalingen vi er vitne til? Jeg spør. Og: tvilsom proteksjonisme møtes gjerne med like tvilsom motproteksjonisme.

Fiskecowboyene får pent spise opp all fisken de selv fisker før de forlater landet. Ifølge NRK Finnmark har forslaget gitt gjenklang langt inn i regjeringen.

Folk i Salten har en lang tradisjon i å plukke molter i Sverige. Det ville føles litt småsurt om Sverige skulle kreve at vi pent fikk spise opp alle moltene vi plukker før vi igjen krysser grensa mot Norge.

Tollstasjonene i Nord-Norge og Midt-Norge beslagla første halvår i år 7,3 tonn turistfisk. Det er helt klart bare toppen av isfjellet. Ganger vi tallet med 10 har vi 4 vogntog.

Likevel: verken turistfiskere eller turist-
fiskebedrifter når opp på min sjørøver-
topptre-liste. Skal du lete etter de de store sjø-
røverne, bør du lete blant andre redskaper enn makkongler og fiskestenger.

Hvor mange kjenner til dette? Ikke alle liker regnestykket til Thorvald Tande, og noen har prøvd å forklare avviket med annet enn juks blant fiskere og mottaksbedrifter, uten særlig hell.

Jeg merker meg uttalelsen til redaktør av tidsskriftet Norsk Fiskerinæring, Thorvald Tande Jr. Han mener vi spiser og eksporterer mer torsk enn det som blir rapportert at vi fisker. Totalt er det snakk om en årlig under-
rapportering på 35.000 tonn.

I boka «Fiskehistorier. Hvem skal eie havet?» forteller marinbiolog Henning Røed, norsk trålfiskehistorie. Den er lite heroisk. Høsten 1994 kunne Dagsrevyen formidle en sensasjon. Det var funnet levende korallrev langs norskekysten. Dagsrevyen opplyste også at revene var i ferd med å bli ødelagt.

Tallet er fem tusen ganger høgere enn beslaglagt turistfisk i Nord- og Midt-Norge første halvår i år. Regner vi 20 tonn per vogntog, tilsvarer avviket 1.750 vogntoglaster per år. Det gir en sammenhengende vogntogs-
lange fra Rognan til Fauske.

Selv om avviket kan ha flere årsaker, er det åpenbart at tallet indikerer et omfattende juks blant torskefiskere og mottaksbedrifter. For all del, det er ikke sagt at alle jukser, men
tallet er så stort at torskefiskere og torskemottak får min tredjeplass på sjørøverlista.

For trålfiskerne var det siste ingen nyhet, for det var de som ødela dem. I ettertid er det kommet for dagen at trålere systematisk har knust mange, store korallrev. Det er konstruert tråler spesielt egnet til å knuse flere meter høge rev.

Først knuse, så tråle. Deretter knuse nytt rev, så tråle. Korallrevene er særdeles viktige økosystem og oppvekstområder for et stort antall fiskearter, og de kan være over
tusen år gamle.

Et prosjekt nylig utført for Nordisk
Ministerråd slår fast at trålfiske er den enkeltfaktoren som gir størst belastning på sårbar havbunn. Trålfiskere, og trålredere, får min andreplass på sjørøverlista.

Men førsteplass på sjørøverlista mi går til ei skute mer ødeleggende enn alle andre sjørøverskuter til sammen. En januarmorgen i 1954 mønstret jeg selv på denne skuta. Den bærer navnet «Vestlig sivilisasjon etter industrialiseringa». I dag seiler skuta i rom sjø på solsiden av vulkanen (takk Ole Paus for treffende bilde).

Kaptein Sortebill hadde moral. Han styrte skuta mot de rikeste. Mi skute tar først de fattigste. Klimaendringer river livsgrunnlaget under de svakeste på jorda. Over tid kan dramatiske klimaendringer påvirke alt liv. En ting er at breer smelter og havet stiger. Noe annet er at havet forsures. Det blir vanskelig å være skalldyr uten skall. Omveltningene påvirker de store havstrømmene. Hvor trivelig vil Norge være uten Golfstrømmen?

Ei svensk ungjente jobber energisk for å nå fram til roret. Greta Thunberg krever mytteri. Du og jeg kan bidra. Vi kan kreve kursendring her og nå – hvis vi ikke trives på førsteplass på sjørøverlista.