Senterpartiet selger egne usannheter

Den 10.01.2019 kunne man i Saltenpostens nettside lese et innlegg av stortingsrepresentant Siv Mossleth fra Nordland Sp. Det hadde overskriften: Falske «sannheter» i rovviltdebatten. Her har hun laget sin egen tolkning av virkeligheten. Det er interessant hvordan en stortingsrepresentant på en intrigant måte gjør sitt beste for å skade debatten. Dessverre for henne møter hun seg selv i døra, og tar et ordentlig politisk mageplask.

Mossleth har vært så inderlig frekk at hun har brukt en del av en faktamodell (fig. 1) laget av Foreningen Våre Rovdyrs (FVR) tidligere daglig leder i 2004. Modellen viser den gradvise innskrenkningen i ulvens tillatte yngleområde i Norge fra 1971 til 2004. Hun har klippet ut den delen av figuren som gjelder 1971 og manipulert den med teksten: Hele Norge «avsatt til ulv». I kjent "Trump-stil" omtaler hun dette som en påstand «fra folk som forsøker å plante falske premisser i debatten». At ulven ble fredet i 1971 og at arten kunne leve og vandre i hele Norge fram til 1997 blir omtalt som en av flere «falske sannheter». Den første innskrenkningen kom altså i 1997.

Et slikt desperat forsøk på å sverte vernesiden og omskrive historikken kan ikke være noe annet enn mangel på argumenter. Dette er virkelig lavmål fra en stortingsrepresentant. Ingen debatt er tjent med slik retorikk og hersketeknikk.

I realiteten har Mossleth brukt FVRs faktaark, manipulert det med tekst, for så å fremstille det som en «falsk sannhet». Forvaltningshistorikken i tilknytning til ulven i Norge kan leses bl.a. i Klima- og miljødepartementets utredning «Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone» av 31.10.2014. Her er det på s. 54 redegjort for endringen som skjedde ved at man fra 1997 «ikke skulle legge til rette for etablering av ulv i områder med samisk tamreindrift». Presset fra næringsorganisasjonene førte altså til at forvaltningsområdet for ulv ble begrenset til Sør-Norge sør for tamreindistriktene i Nord-Trøndelag og Femunden.

Under demonstrasjonen i Oslo den 09.01.2019 ble det uttrykt stor motstand fra bonde- og jegerorganisasjoner mot ulvesona, eller «ulvereservatet» som de kaller det. En av påstandene er at de ikke blir hørt og tatt på alvor. Det er faktisk disse organisasjonene som gjennom flere tiår har presset politikerne til å gradvis krympe forvaltningsområdet for ulv fra å gjelde i hele Norge til dagens få kommuner i de sørøstligste grensetraktene tilsvarende 5 % av vårt landareal. Det er derfor ganske langt fra sannheten at de ikke blir hørt. Fram til 1997 fantes det ingen bestemmelser om arealbegrensninger i tilknytning til våre ulike viltarters forplantning. I 1997 ble det gjort et vedtak på Stortinget etter press fra næringsorganisasjoner der forvaltningsområdet for ulv ble satt til arealene sør for tamreindistriktene. Og siden har den krympet inn til det den er i dag.

Som vanlig når Senterpartiet uttaler seg om rovvilt kommer det argumenter som faller sammen som korthus med det samme man pirker i det. Alle som har et snev av kjennskap til ulvens historie vet at den var fredløs i Norge fram til 1971. Da ulven ble fredet dette året fantes det ingen begrensinger for artens leveområde i Norge. Den første innskrenkningen kom altså i 1997.