Sauebonde: - Vi blir frarøvet lønna vår

SALTDAL: Leder i Saltdal Sau og Geit, Ann Guro Hansen, er like irritert hvert år Fylkesmannen gir erstatning for tap til rovvilt.

Halvparten

Gårdbrukerne får bare erstatning for halvparten av dyrene sine som er blitt borte på beite. For fjoråret utbetaler Fylkesmannen erstatning for under 2.500 sau og lam, mens det oppgitte tapet fra bøndene var på over 5.000 dyr.

- Vi blir avspist med et strengt skjønn som vi ikke får vite kriteriene for, en avkortning som ikke er basert på kunnskap, sier Ann Guro Hansen.

- Forskjell

Hun forteller at det er stor forskjell på hvor mye den enkelte bonde får, selv om de tilhører samme beitelag.

- Sist sommer var jeg heldig fordi jeg fant mange kadaver. Alle de voksne sauene som jeg har tapt, er dokumentert tatt av rovdyr. Dermed får jeg en høyere erstatning enn naboen som har sauebeitet sitt i samme område. Han har funnet færre kadaver og får mindre i erstatning, forteller Hansen.

Avkortning

Hun mener det blir feil at bare halvparten av dyra som blir tapt på beite, blir erstattet.

- Når det er observert rovdyr og dokumentert tap til rovdyr, kan man ikke si at dokumentasjonen er for dårlig, sier hun.

Hun påpeker at i Saltdal skytes det mye rev, og dessuten er det store lam som slippes på beite.

- De er friske og raske og i god kondisjon. De som tviler på det kan bli med på sauesanking, sier Ann Guro Hansen.

Anke

Hun forteller at avkortningen i erstatning er begrunnet ut fra statistikk.

- Det er et komplekst regnestykke, og vi er uenig i skjønnet som blir brukt. Lokal kunnskap burde gå foran et slikt skjønn, mener hun.

Erstatningen skiller heller ikke mellom ulike typer sau slik som Nortura gjør når saueeierne leverer dyr til slakt.

Mange anker behandlingen til Fylkesmannen videre til Direktoratet for naturforvaltning, uten at det hjelper.

I Høyesterett

Ann Guro Hansen forteller at Norsk Sau og Geit sentralt har klaget på at en dom i Høyesterett om erstatning ennå ikke er tatt inn i beregningen av erstatning.

- Det er den såkalte Krokan-dommen, der gårdbruker Ole Krokan fra Oppdal klaget over at han ikke fikk full erstatning, og vant fram i Høyesterett, forteller lederen av Saltdal Sau og Geit.

Hun lurere på hvilke andre yrkesgrupper som ville godtatt ikke å få utbetalt penger de har jobbet for, basert på et skjønn som ikke er basert på kunnskap.

– En rekke skjønnsmessige vurderinger
Seniorrådgiver Øyvind Skogstad hos Fylkesmannen i Nordland forteller at erstatningene i stor grad baserer seg på skjønn.
– Vi baserer oss på en forskrift samt dokumenterte tap til rovdyr i området, tap som SNO kan bekrefte, forteller han.

Bred vurdering
– Dersom vi har begrenset med opplysninger, må vi foreta en bred vurdering av hvert eneste beite alle mulige dødsårsaker, forteller han.
I den vurderingen inngår om driftsmessige forhold kan ha betydning for tapet, eller om det finnes andre dødsårsaker.
– Har vi begrensete opplysninger om store tap over år, og lite dokumentasjon av rovdyrtap, kan det bety lavere erstatning. For at gårdbrukeren skal få erstatning skal det være sannsynlig at dødsårsaken er rovdyr, sier Skogstad.