- Rovdyrtallet er satt altfor høyt

INDRE SALTEN: Sauebonden Johan Rødås i Fauske er en av de som mistet mange dyr sist beitesesong.

- Bestandsmålet for rovdyr er satt altfor høyt, mener han, og får støtte av flere bønder Saltenposten har snakket med.

Nå svarer Fylkesmannen på hvorfor målet er det som det er i dag.

Les også: Gaupa tok sau på innmarka

- Politisk bestemt

- Stortinget har bestemt hvor mange jerv, gaupe, bjørn, ulv og kongeørn vi skal ha i landet. Og disse nasjonale bestandsmålene er fordelt på rovviltregioner. Nordland utgjør rovviltregion 7, hvor det er et bestandsmål på 10 årlige ynglinger av gaupe, 10 årlige ynglinger av jerv og en årlig yngling av bjørn. Bestandsmålet for kongeørn er nasjonalt, og ikke fordelt på regionene, forklarer Øyvind Skogstad, seniorrådgiver på avdelingen for klima og miljø.

Bestandsmålene er altså politisk bestemt.

- De er kommet til etter en politisk avveining mellom hensynet til levedyktige rovviltbestander og hensynet til beitenæringene.

Les mer om erstatningsoppgjøret for beitesesongen 2019 her

Leter etter spor

Skogstad uttalte i lørdagsavisen at antallet gauper i Nordland er lavere enn målet.

- Hvordan kan dere vite hvor mange gauper det er her?

- For gaupe har Stortinget bestemt at man skal telle familiegrupper, det vil si mor med unger. Derfor er det disse man forsøker å finne spor etter i løpet av vinteren. Bestandsregistreringa skjer etter fastsatte retningslinjer og instrukser for at metodikk skal være lik fra år til år og i hele landet. I Nordland er bestandsmålet 10 årlige familiegrupper av gaupe. De siste årene visere tall fra bestandsovervåkinga at vi har ligget en del lavere. For eksempel ble det vinteren 2018/2019 registrert 5,5 familiegrupper i fylket.

Leder: - Nok et tøft år i utmarka

Flere i naturen

- I tillegg til registrerte familiegrupper er det selvfølgelig flere andre gauper i naturen, både hanngauper og halvvoksne unger som er på utvandring, og andelen voksne hunngauper som får fram unger som er i live den første vinteren kan variere en del mellom år og områder. Man kan heller ikke utelukke at enkelte familiegrupper ikke blir oppdaget, selv om de aller fleste trolig blir funnet, sier Skogstad.

Det er imidlertid ikke etablert et system for å telle disse, og de har derfor ikke detaljert kunnskap om hvor mange gauper det er i de ulike beiteområdene i fylket.

- Basert på antall familiegrupper og omregningsfaktorer estimeres den totale bestandsstørrelsen av gaupe. Omregningsfaktoren varierer med tetthet av byttedyr i ulike områder. Et bestandsmål på 10 årlige familiegrupper i Nordland tilsvarer i overkant av 60 gauper, forklarer han.

Byttedyr

Johan Rødås stiller spørsmål med hva rovdyrene skulle leve av om all sauedrift og reindrift legges ned.

- Jeg har etterlyst om de har regnet på hvor mye rovdyr som kan være her da, sier Johan Rødås.

- Det er vanskelig å gi et eksakt svar på dette. Tamme beitedyr, og da særlig rein, er i Nord-Norge viktige byttedyr for rovvilt, men de lever også av naturlige byttedyr som småvilt og annet hjortevilt. Det er politisk bestemt at vi skal ha rovvilt i Norge, og hvor mange vi skal ha i ulike deler av landet. Det må vi forholde oss til, og innenfor den rammen bruker vi tilgjengelige virkemidler til å redusere tapene så mye som mulig.

Les også: Hvorfor tas kopplammene med i beregninga?

Les her om hvorfor erstatningstallene kan variere i samme beiteområde

Ikke godkjent plan

I riksrevisjonens undersøkelse av rovviltforvaltningen fra juni 2019, går det fram at det fortsatt ikke foreligger en revidert og godkjent forvaltningsplan for region 7 Nordland.

- Hva er status nå?

- Nordland utgjør rovviltregion 7. Den regionale rovviltnemnda for Nordland har i stor grad ansvaret for rovviltforvaltningen innenfor sin region når bestandsmål er oppnådd. En av de sentrale oppgavene for rovviltnemnda er å utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt, sier Skogstad. Der skal de si noe om arealdifferensiering mellom områder som skal prioriteres til beitedyr og områder som skal prioriteres til oppnåelse av bestandsmål for rovvilt, og hvordan ulike virkemidler som tilskudd og felling av rovvilt skal prioriteres.

- Rovviltnemndas siste plan ble vedtatt i 2017. Klima- og miljødepartementet har imidlertid vurdert at det er nødvendig med endringer i planen, og har derfor besluttet å hente planen inn til departementet. Vi vet ikke noe mer om når departementets avgjørelse kommer. Inntil videre bruker vi gjeldende plan så langt det er mulig.