SLAPPER AV. Alexander Os har lagt en lang skiskytterkarriere bak seg nå, og jobber i Nav i Tromsø. Men aller best slapper han av når han kommer hjem til barndomshjemmet på Fauske. Foto: Helge Simonsen
SLAPPER AV. Alexander Os har lagt en lang skiskytterkarriere bak seg nå, og jobber i Nav i Tromsø. Men aller best slapper han av når han kommer hjem til barndomshjemmet på Fauske.

Roligere tider for den kjente skiskytteren

På det meste hadde Alexander Os mellom 260 og 290 reisedøgn i året som skiskytter på det norske landslaget. Nå er det langt roligere tider for 42-åringen, som slapper best av hjemme i Poppelveien på Fauske.

Publisert Sist oppdatert

Hva er du opptatt av for tiden?

- Jeg er opptatt av å leve familielivet hjemme i Tromsø sammen med fruen og våre to barn, og så følger jeg selvsagt med på det som skjer i Ukraina. Det er ikke til å tro av vi er havnet i denne situasjonen i 2022.

Gjennom dine år på det norske skiskytterlandslaget har du konkurrert mot både russere og ukrainere, hvordan var forholdet på den tida?

- Akkurat de nasjonene var de det kanskje var minst kontakt med ellers, på grunn av språkbarrieren. Men det var aldri sånn at det framsto som et historisk konfliktfylt forhold mellom de to nasjonene. For meg framstår det som om vi skulle invadert Sverige. Det er broderfolk som var samme nasjon for ikke mange år siden. Det hele framstår som fullstendig surrealistisk.

Hva tenker du om utestengelsen av de russiske idrettsutøverne?

- I utgangspunktet er jeg ingen tilhenger av sammenblanding av politikk og idrett. Men det er ingen som gjør det mer enn Russland, så det synes jeg er på sin plass. Det er ikke rett at russiske løpene reiste hjem fra OL som helter, mens de ukraiske dro hjem for å krige mot invasjonsmakten.

Hva er den største forskjellen fra det å være skiskytter på heltid og en ”vanlig mann”?

- Det er vel kanskje først og fremst at ikke absolutt alt man gjør handler om å bli bedre til akkurat det å drive med idrett. Livet består heldigvis av mer enn å spise, sove og trene.

Savner du livet som toppidrettsutøver?

- Nei, det gjør jeg ikke. Det hadde sikkert vært gøy å gå, men jeg savner absolutt ikke reisingen. På det meste var det mellom 260 og 290 reisedøgn i året, og det er nok litt i overkant av det som er bra. Jeg har sett mange hotellrom og skistadioner verden over, det har vært lite guidede turer der vi har vært. Det er ok at livet har litt mer å by på enn det.

Du jobber nå i Nav, hva går jobben din ut på der?

- Jeg er markedsrådgiver i Nav, og der jobber jeg opp mot bedrifter og andre med mål om å få flest mulig folk i arbeid. Jeg stortirves der, det er varierte arbeidsdager og jeg treffer mange
mennesker.

Har du et råd til de unge?

- Jeg synes at man skal følge drømmene sine, og ha tro på at man kan oppnå hva man vil. Ikke la andre legge begrensninger på hva som er mulig for deg.

Hvordan kobler du best av?

- Det tror jeg faktisk er når jeg er hjemme på Fauske. Når jeg er her så får man godt stell i heimen og man har ofte fri.

Hva er beste med å bo i Tromsø?

- Det er en by med mange varierte muligheter. Vi bor nært både skiløyper og lekeområder, og likevel nært bykjernen. Har det meste nært, og bruker lite tid på logistikk.

Er det noe du bruker alt for mye tid på, som du ikke burde brukt tid på?

- Det er det helt sikkert. Det er et spørsmål vi kanskje først og fremst skulle stilt til fruen.

Hvis du kunne ringt deg selv når som helst i livet ditt. Når vil du ringe deg selv og hva ville du sagt?

- Jeg er så heldig at jeg ikke angrer på så mye, det skulle jeg sikkert, men har ikke vett til det. Jeg tror jeg velger å ringe meg selv en gang i framtida når jeg er forbanna, for å si at du har faktisk hatt det veldig bra så langt.

Hvem ville du gitt en rose til?

- Det svaret gir seg selv, det må bli til kona, Trine. Det skjer av og til, men kan sikkert skje oftere. I hvert fall hvis du spør henne,

Hva skal du gjøre i helga?

- I helga reiser vi hjem fra Fauske til Tromsø, og tipper det blir et besøk i badeland med ungene der.

Powered by Labrador CMS