«Riv skiten..»

Og jeg kan gjerne tilføye; «koste hva det koste vil» både i form av penger, sanere et uerstattelig kulturminne og rasering av betydelige utfartsverdier for nærmiljøet.

Anbefaling

Sakspapirene forteller om en vel åtte år lang, trøstesløs prosess. Det startet med en utredning fra ingeniørfirmaet Sweco i 2011 der ulike alternativer for sikring av anlegget ble vurdert.

Anbefalingen var å legge ei støttefylling nedstrøms den vakre tørrmursdemninga fra 1915. Vannstanden skulle beholdes som i hundre år. Dette ble billigere enn å rive demninga. Kommunestyret sa seg enig. Men det ble aldri noen effektiv oppfølging av vedtaket.

Døgnmulkt

NVE har forvaltningsansvaret for sikring av dammer (og også for bevaring av vannkraftanlegg som kulturminner). Der tok tålmodigheten slutt for et par år siden. Kommunen trues med en saftig døgnmulkt.

Og i saksframlegget leser vi at «NVE har konkludert med at den (demninga) ikke lenger kan inngå i en forsterket eller rehabilitert damkonstruksjon. Dette på grunn av at det ikke er avklart hva som er årsak til setningene, og om det er mulig å stoppe setningene».

"Løse lufta"

Denne betraktningen ser ut til å være grepet ut av løse lufta under ei befaring i 2018. Pussig ettersom setninger over tid nettopp var bakgrunnen for sikringskravet. Og Sweco’s anbefaling og problemløsning var støttefyllinga, uten motforestillinger underveis fra NVE så langt jeg kan se.

Presset

Kommunen er presset. Man kunne vente at Sweco ble engasjert til å gjøre en ny teknisk vurdering av forslaget om forsterkning av eksisterende damkonstruksjon i lys av NVEs innvending. Men i stedet for å holde fast på – og få nærmere belyst – dette balanserte verdivalget fra 2012, bestiller kommunen utredninger om flytting eller riving av demninga slik NVE «krever».

I praksis legger man bort realistiske muligheter for å opprettholde vannstanden og sikre naturgitte og kulturhistoriske verdier.

Månelandskap

Resultatet ser vi i formannskapets anbefaling om å rive demningen. Månelandskapet som framkommer etter nedtappinga av Dammen skal bli permanent. Den vakre demninga som bidro til vannforsyning og strøm (lys) til Nord Norges statsanatorium skal jevnes med jorda.

Anlegget var en nødvendig brikke i etableringen av Vensmoen, en hjørnestein i Saltdal i 100 år, og nå bygdas fremste kulturminneområde i den nasjonale klassen.

Vensmodammen var også blant de første og største av 15 småkraftverk i Saltdal. Det er en artig historie, belyst i et notat som er tilgjengelig for interesserte.

«Skremmer’n»

NVE ser ut til å ha initiert og heiet fram vendingen av saken fra å bevare og sikre demninga til at den skal fjernes. De har tatt en rolle som gir assosiasjoner til «Skremmer’n» i Trond Kirkvågs skikkelse. Det er lite tillitvekkende. Et par eksempler:

På et folkemøte ble et mulig demningsbrudd omtalt som en tsunami på Drageid, tre kilometer unna. Da hadde Sweco nylig belyst konsekvensene.

Dragefossen

I verstefallstilfellet kan man i en kort periode regne med litt vann rundt noen grunnmurer. Ifølge saksframlegget antyder NVE framtidige, årlige drifts-/tilsynskostnader fort kan komme opp til 300.000 kroner. Det er ti ganger mer enn Sweco’s anslag fra 2011.

I parentes: Kanskje kommunen kan søke samarbeid med Dragefossen om tilsynet av en forsterket demning?

Det ville være ei handsrekning til å beholde restene av ett av bygdas småkraftverk, jfr. også sanatoriets avtalte kraftkjøp som i sin tid styrket det økonomiske grunnlaget for utbygging av Dragefossen.

Bekkeløp

Saksframlegget forteller at NVE heller ikke vil godkjenne demninga med et bekkeløp gjennom bunnluka (for tilfellet å bevare demninga i en nedtappet dam), på grunn av tilstoppingsfare.

Dette er et alternativ NVE sentralt har presentert for tilsvarende sikringsbehov. «Vart du skræmt no?».

Ønske

Sikring av Dammen vil koste penger, uansett bevaring eller riving av demninga. I 2012 var bevaring billigst. Det er så langt ikke faglig dokumentert at dette bildet er endret.

Saksforløpet bærer tydelig preg av at både NVE og folk i kommuneadministrasjonen ønsker å kvitte seg med et problem, fordi «kommunen ikke trenger anlegget». Men kommunen har også ansvar for og trenger gode samfunnsløsninger der bevaring av kulturverdier, natur- og friluftskvaliteter er med i regnestykket. Kommunen bør i alle fall ikke bruke skattepenger på å ødelegge slike verdier.

Motto

Av saksframlegget ser vi at tiltak rundt Vensmodammen ikke kan gjennomføres før i 2021. Vi er mange som ønsker at kommunen tar seg tid til å skaffe seg et godt, faglig fundert beslutningsunderlag for sikring og bevaring av kvalitetene omkring Vensmodammen.

Da lever man opp til Saltdal kommunes motto om å være «imøtekommende, løsningsfokusert og ansvarlig».

Steinar Skogstad, bruker av området