RIBO gir unge en ny start: – Vi vil finne det beste i hver enkelt

Forventningsfulle, litt forsiktige smil kommer fra tre ungdommer som sitter rundt et kantinebord på bedriften Vev-Al-Plast. De forteller gjerne sin historie om hvordan det er å være i RIBO-systemet.

Vi har kontaktet dem fordi fagleder ved RIBO, Ole Orvin, gikk av med pensjon denne uka. Han har vært en bauta i RIBO-stiftelsen, og har vært viktig for å videreutvikle den filosofien som stedet står for. Nemlig å hjelpe ungdommer opp fra den vanskelige startgropa, når den har blitt for dyp å komme opp av.

Det ble den for Peter Mathias Bredesen (21) fra Fauske, som slet med angst og depresjon. Han endte med å isolere seg inne på rommet sitt og spille data, og slet med å være i jobb.

Les også: Tid er nøkkelen for å lykkes

Peter kom til RIBO for litt over en måned siden, hvor han har en av 19 døgnplasser som inkluderer jobb, bolig og oppfølging gjennom et helhetlig helsetilbud i samarbeid med Helse Nord og Nav.
Utfordringenehans gjorde at det ble vanskelig å holde på en jobb. Så kom han over tilbudet hos RIBO. Det har endret alt. Fra å være kvalifisert som ung ufør, altså i prinsippet gitt opp av samfunnet, er han nå i full vigør, breddfull av pågangsmot.

- Det går som bare det. Nå har jeg null fravær, og er veldig motivert.

Gjennomoppholdet blir deltakerne fulgt opp gjennom ulike møter, som behandlingsmøter og prosessmøter, hvor de selv får bestemme hvem som skal være med i møtet.

- Det handler om å finne fram til det beste i hver enkelt, og å legge til rette sånn at deltakerne får best mulig utbytte av tida her, sier Ole.

Tidligere ville ikke Peter en gang tenkt tanken på å gjøre sosiale aktiviteter med folk han ikke kjenner. I løpet av noen få uker har han fått rutiner og nye venner.

- Det var helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. Jeg trodde jeg bare kom til å være inne på rommet mitt. Jeg går rett ut på stua sammen med de andre. Det er trivelig å snakke med folk, det gjør at alt blir bedre.

Han ville heller ikke drømt om å fortelle vilt fremmede personer hvordan han har det. Men han ser meg rett inn i øynene, forsiktig, men samtidig bestemt.

- Da jeg kom inn på RIBO, tenkte jeg at jeg skulle klare dette, jeg skulle utvikle meg. Jeg hadde bestemt meg for at tida var inne.

Nå ser Peter daglig fram til å komme på jobben på Vev-Al-Plast, hvor han føler mestring. På fritida har han vært med på alle aktiviteter, styrketrening, maling og turer.

- Det er storartet. Å få disse tilbudene er så bra. Å prøve noe nytt, og å være sosial med de andre. Alle er snille, og jeg føler at de respekterer meg.

Han skryter av Ole Orvin, som har vært en nøkkelperson for hans del, og føler at han blir forstått.

- Ole spør alltid hvordan det går, han respekterer og setter pris på ungdommene og vil at vi skal ha det bra, sier Peter, som er spent på hans etterfølger.

Les også: Portrettet: Ole brenner for ungdom

- Vi blir å savne Ole, legger han til, og får svar på tiltalen.

- Det blir fælt å dra ifra disse ungdommene, sier Ole Orvin.

Da Stine Mikalsen (25) flyttet fra Narvik for å se hva RIBO hadde å tilby, var det med et mål om å fikse opp i livet sitt. Planen videre blir å finne jobb eller kanskje studere til neste år.

-Jeg fikk tips fra ei jeg kjenner i Narvik om at jeg kunne sjekke ut hva det var.

Les også: Helene sjekker inn på RIBO

- Hva var grunnen til at du trengte å ordne opp i livet?

- Jeg slet med depresjon og hadde en tøff periode. Hovedmålet var jobbtrening. Jeg slet med å være i en jobb, jeg kunne være på en arbeidsplass i kanskje en måned, og så sluttet jeg.

For Stine sin del handlet det også om å få fjernet en diagnose. Den bie hun kvitt i januar.

- Jeg var diagnostisert som lettere psykisk utviklingshemmet. Det var feil.

Alt ble tilpasset etter diagnosen, som hun ikke hadde. Hun hadde følt at noe skurret, at det ikke var riktig.

- Derfor var jeg lettet da diagnosen var borte, forteller Stine.

- Hvagjør at opplegget på RIBO funker for deg?

- Samarbeidet, og helheten i det. Da jeg bodde i Narvik, var det ikke noen rød tråd mellom tilbudene jeg fikk og det som skjedde.

Ulf Kristian Torkildsen (20) fra Lødingen har hatt opphold på RIBO i ett og et halvt år.
- Det er en god mulighet for å få prøvd seg på ulike ting, forklarer han.

Ulf Kristian har gjennom oppholdet her funnet ut hva han liker best å holde på med og hvilken arbeidsform han foretrekker.

Les også: NTNU-professor: RIBO sparer samfunnet for betydelige trygdeytelser

Han viser oss en såkalt CNC-maskin, en avansert 3D-maskin som kan kopiere gjenstander og printe de ut i 3D. Her produserer han såkalte stolpehetter til strømstolper og sidedeksler til mopedbilene og el-rullestolene som lages ved Hepro, som er nabobedriften.

- Jeg har veldig godt utbytte av oppholdet her, forteller 20-åringen, som har fullført skole, men mangler lærlingtid.

Han har en diagnose som kalles dyspraksi.

- Jeg trenger lenger tid på å lære ting, forteller Ulf Kristian som nå har skaffet seg kompetansebevis på CNC-maskinen.

Et arbeid han forøvrig har blitt skikkelig god på.

- Det er et langt skritt at du kan fortelle at du trenger litt mer tid, i de tilfellene du trenger det, sier Ole, og peker på at alle er forskjellige og uansett trenger ulik tid på å lære noe nytt.

- Jeg satser på å få lærlingplass et sted etter oppholdet her, men fortsatt litt usikker på hvor, sier Ulf Kristian Torkildsen.

Daglig leder ved Vev-Al-Plast, Dagfinn Bendixen sier at funksjonen til Ole Orvin har vært viktig. Han har registrert hvordan han oppnår kontakt med ungdommene.

- Han er god på å snakke med dem. Det blir ett hull etter Ole her, og vi vet ikke hvordan vi skal fylle det.