Puster ut etter helvetes-dagen

Halloween-dagen 31. oktober. Den er nemlig en dag det ikke går an å kjempe mot lenger. Det har jeg innsett for lenge siden. For ti år siden var jeg en streng mamma. Nå er jeg bare en mamma som har gitt opp akkurat den kampen.

Mine døtre fikk ikke lov å renne på dørene til folk den gang, men da var også misnøyen generelt større hos folk og vi var betraktelig mange som var i mot. I går var niåringen klar med skrekkmaske, hjemmelaget godtepose med påtegnede edderkopper og lang, rød nisselue!

En uvanlig kombinasjon? Ja, men han fant fram lua selv, og jeg hadde ikke hjerte til å si at den nisselua kanskje ikke passer inn. Noe må han jo ha på hodet...

Egentlig ville han ha med seg ei ti liters bøtte til å samle godteriet som han ville spray-lakkere. Men der satte faderen ned foten, og vi måtte finne fram stoff og saks for å avlede bøtte-ideen.

Min sønn har gledet seg i tre uker til Halloween. Det er tydelig en snakkis blant klassekameratene. I engelskboka har de også lest om Halloween og pugget pumkin, bat og sweets. Fredag arrangerte også 10. klassen Halloween-fest på skolen for sine yngre medelever, så allerede da var det mange som fikk tjuvstartet feiringen. For oppmøtet var bra.

Og mange elsker å kle seg ut, og noen begynner å bli temmelig flinke til å lage groteske sår i fjeset, må jeg si.

I forkant av denne dagen kommer det saker i mediene om kjøreregler for de små som er ute og går, men også saker om at Halloween-feiringen også kan forsterke utenforskapet for de barna som ikke har noen å gå sammen med. Eller ikke får lov å gå.

Det er viktig at vi voksne tar en god runde med «god oppførsel-belæring» til barna før de skal ut å gå. At de er høflige når de ringer på. Eller at de ikke ringer på der det er mørkt eller står en lapp på døra om at her sover små barn.

En annen ting er at en som voksen kan beslaglegge en del av godterimengden til lørdag, om haugen er alt for stor. De trenger ikke å spise seg syke...

Og en bestemmer også selv hvor mye en vil legge i stasjet. Å lage ting sammen er jo en koselig aktivitet. Det samme gjelder utskjæring av gresskar.

Foreldre som har små barn gleder seg sjeldent til denne dagen. Det tror jeg også få eldre mennesker gjør. Skremselsmaskene kan være sterk kost for de små. Jeg vet av bare av få som ikke sender ungene på Halloween. De drar heller i bassenget eller samler noen hjemme til seg med film og utkledning.

Det er for øvrig bra at det flere plasser arrangeres Halloween-fester på ungdomsklubber eller grendehus denne dagen.

I fjor skrev Saltenposten dessuten om en uheldig episode, hvor en gutt på ni år ble fraranet sitt godteri av en eldre unge med skjelett-maske. Kanskje burde også flere foreldre følge litt med når ungene ute på tukt? Det blir nok ofte litt gatas kamp om å få mest godterier.

For øvrig vet jeg at det er mange som gleder seg til å få besøk, og flere forteller også om at de har kjøpt inn godteri, men at det ikke kom noen på døra. Det gjelder vel kanskje mest i grisgrendte strøk.

Halloween er i alle fall kommet for å bli. De første som gikk på dørene her til lands er blitt voksne og feirer fortsatt Halloween på byen.

Vi er alle fall på tur inn i de månedene med lite dagslys og mørke kvelder. I går lyste det opp mange gresskar-lykter og andre lys. Fortsett å tenn lys - det gjør oss gladere.