Professor i kreativitet og undring

OSLO/FAUSKE: Han jobber på Institutt for Ledelse og organisasjon, og i sine forelesninger er han mer opptatt av kreativitet, undring, motivasjon og samarbeid enn av tradisjonell økonomisk teori.

Mange spørsmål

Hva gjør de som lykkes over tid?
Hva skaper vekst for enkeltpersoner og organisasjoner?
Hva får vanlige folk til å skape ekstraordinære prestasjoner, alene eller sammen med andre? er blant spørsmålene han stiller.

Og han har fått sine svar gjennom forskningsprosjekter fra et bredt spekter. Fra sykehjem til toppidrett, fra advokatfirma, avisredaksjon og arkitektfirma til oljeselskap.

Usvikelig tro

Han har funnet forbausende likhetstrekk mellom forskjellige bransjer.

- Måten en arbeider med utvikling på for å snu et sykehjem eller skape landets beste videregående skole er slående likt treningsfilosofien til Marit Bjørgen eller produktutvikling i suksessbedriften Point Carbon. De er gode på småskrittforbedring. De er handlingskraftige og har usvikelig tro.

Mennesker viktig

Arne Carlsen tror også at hans brede bakgrunn bidrar til å gjøre han til en litt annerledes BI-professor. Etter gymnaset på Fauske tenkte han først i retning olje, og gikk bergutdannelse på NTH, for så å gå over til industriell økonomi. Han fullførte sivilingeniørutdanningen, men fant etter hvert ut at han var mer interessert i mennesker enn i bergarter og tørre tall.

Elkem Salten

Han var ikke så interessert i tunge økonomifag heller, men veldig interessert i det som driver folk. Hva må til for å få til noe ekstraordinært? Hva motiverer? Hva påvirker at noe blir en suksess? Og hva ble de inspirert av når de gjorde gode valgene som ga gode resultater?

Arne Carlsen tror også fem somre i tappingen på ovn 3 på Elkem Salten har vært til nytte, for eksempel når han i dag snakker om kombinasjonen av refleksjon og handlekraft.

Islandsk inspirasjon

Men han har også en tung teoretisk bakgrunn, med inspirasjon fra forskjellige fagmiljø. I over ti år jobbet han som aksjonsforsker på SINTEF.

Der traff han en islandsk professor som representerte en annen tradisjon. Hun hadde bakgrunn fra Stanford School of Education i USA, og var opptatt av såkalt narrativ psykologi (psykologi lært gjennom faktiske historier), språkfilosofi og pragmatisme.

Lidenskap

Arne Carlsen hadde ikke tenkt å ta doktorgrad, men denne professoren inspirerte han. Det ble doktorgrad på NTNU der fauskeværingen tok for seg suksessfaktorene i to vidt forskjellige bedrifter som hadde lykkes og vokst.

Etter hvert fant han også stor nytte i skjønnlitteraturen. Tyske og latinamerikanske forfattere, men også Hemingway og Hamsun ble viktige bidrag inn i teori om ledelse.

- Mitt budskap handler i bunn og grunn om hva som kaller på oss, hvorfor vi handler som vi gjør. Det handler om hva som får folk til å strekke seg, hva som vekker lidenskap i oss og hva som er intenst livsberikende, sier Arne Carlsen.

Atypisk

- Du fremstår ganske annerledes enn myten om hvordan det tenkes på BI?

- Det kan hende. Jeg har en tosidighet der jeg kombinerer det praktiske med det filosofiske. Det tror jeg er en suksessfaktor. Men BI er nok mer allsidig enn det mange er klar over. Det er ikke sånn at alle professorer her, unntatt meg, er en grå masse. Her er mange spennende foredragsholdere og fagpersoner med de forskjelligste innfallsvinkler. Og mange jobber med motivasjon og ledelse.

Jobber mer praktisk

- Er du likevel et motstykke til tradisjonelle økonomer?

- Tja, kanskje en noe atypisk BI-professor. Kanskje er jeg inspirert av et bredere spekter av teori enn mange andre. Jeg har også jobbet mer praktisk enn hva mange akademikere har gjort.

Hittil har det gått bra. Jeg har mange flere forespørsler om prosjekter, foredrag og undervisning enn det jeg har tid til. Jeg tror folk ønsker mer enn bare enkle økonomiske sammenhenger. De vil ha noe å tygge på.

Generøs

Ett av hans råd til studenter og andre er å gå inn i oppgaven med såkalt giveradferd.

- Jeg mener det er viktig å være generøs, gi av seg selv. Man må ikke bare være opptatt av eget velbefinnende og egen målsetting, men mer av andres ve og vel og det som er energigivende.

Latter viktig

Solid forskning tyder på at folk trigges av at folk gir til hverandre. Når alle bare blir opptatt av at det går bra med bare dem selv, da går det ikke så bra med alle.

Og når man jobber med krevende prosjekter, da er den lette tonen avgjørende. Latteren er alvorets følgesvenn. Da blir ikke det alvorlige så alvorlig, og flokene blir lettere å løse, sier Arne Carlsen.

Kjetil Jansrud

Når vi ber han bruke et spesielt godt eksempel, trekker han frem Olympiatoppens håndtering av Kjetil Jansruds korsbåndskade. Da han ble skadet, ble det opplest og vedtatt at han ikke ville komme tilbake på et år.

I stedet for å godta det, lot de skaden representere en motstand som de mobiliserte et stort apparat mot. De vendte på steiner som de tidligere ikke hadde sett under. Han var tilbake på rekordtid - og bedre! Arkitekter i Snøhetta tenker likt. Det er det vanskelige i prosjektene som gir energi. Kritikk og motstand brukes skapende.