Debatt:
Politisk meteorologi
Det pinlige er at ingen av «uværene» har grunnlag i politiske saker eller motsetninger, skriver Leif Strømdal.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no
Det har stått lavtrykk i kø i Norge de siste årene,- politiske lavtrykk, der det ene griseværet har avløst den andre, snart fra den ene, snart den andre retningen. Det pinlige er at ingen av «uværene» har grunnlag i politiske saker eller motsetninger, men i etisk snusk, juks og smålighet i eller over gråsonen til det kriminelle.
I dette skammelige bildet av norske rikspolitikere og maktmennesker, er det verdt å merke seg at Stortinget i juni 2022 med 97 mot fire stemmer vedtok en ny lov rettet mot Riksrevisjonens arbeid. Paragraf 3 i denne loven sier at opplysningene Riksrevisjonen får, ikke kan brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene.
Loven ble vedtatt i tilknytning til avsløringene i sakene om misbruk av pendlerboliger og ulike andre goder for de folkevalgte, som da var i fokus. I stedet for Riksrevisjonen er det Stortingets presidentskap som skal ta beslutning om eventuell anmeldelse eller informasjonsdeling med politiet.
Argumentasjonen for loven, er at den skal gjøre Riksrevisjonens arbeid med å hente fram informasjon fra Stortingspolitikerne enklere, og at den ikke er ment å beskytte den enkelte Stortingsrepresentant.
I andre saker har Riksrevisjonen selvstendig beslutningsrett til å gi opplysninger til politiet.
Spørsmålet blir da: Hvor troverdig virker dette ute i samfunnet blant oss, - vi som velger. Er gevinsten for Riksrevisjonens arbeid så stor at den veier opp for tvilen som blir skapt i befolkningen?
Sett mot bakteppet til alle sakene som har dukket opp etter at denne loven ble vedtatt, kan det virke lite gjennomtenkt å vedta regler som gir lovgiverne særbehandling, uansett hvor god hensikten, isolert sett, kan ha vært.
Intensjonen er altså at Presidentskapet skal avgjøre om, når og hva slags informasjon politiet skal tildeles. Presidentskapet utgjøres av seks personer, 2 fra Ap, en fra hvert av partiene H, Sp, Frp og Sv. Hva slags syn de samlet utøver, er vanskelig å gjette.
Likevel kan det være verdt å merke seg at det var Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) som fremmet lovforslaget om begrensninger i Riksrevisjonens rett til å dele opplysninger med politiet.
Og i tilknytning til de siste avsløringene av fusk med masteroppgaver, har vi også sett Stortingets første visepresident, Svein Harberg (H) be media om å avstå fra jakten på politikeravsløringer. Hans argumentasjon er knyttet til risikoen for å miste mange dyktige politikere.
Så må vil vel oppfatte det slik at politisk dyktighet ikke inkluderer «rent mel i posen» i hans vurdering.
Og lavtrykkene? Jeg er redd det finnes flere underveis.
Dessverre.
Leif G Strømdal