Plukket «halve kraftverket» i biter

En slik jobb gjøres bare hvert 15-20 år.

- Når vi først har generatoren og turbinen nede foretar vi en total revisjon, sier stasjonsgruppeleder Cato Lund ved Fagerli Kraftverk.

De hørte en litt annerledes lyd og kjente litt svak lukt på sin ukentlige runde.

- Det vibrerte også på en litt annerledes måte i gulvet, forklarer Lund.

Da de hentet inn ekspert til å se på dette ble det full demontering av maskinen. Nå er halve produksjonshallen, det vil si 40 meters lengde, fylt med deler fra den ene maskinen.

Generatoren er skilt fra turbinen og utover gulvet står det stabel på stabel med deler nøye plassert i rekker.

Ingen slendrian, for her må alt komme nøyaktig på plass slik de sto før.

Da en ene av to maskiner ble satt ut av drift i Fagerli Kraftverk, ble en årsproduksjon på 127 GWh tatt ut. Det er like mye strøm som det forbrukes i hele Fauske kommune.

Totalt leverer Fagerli Kraftverk 254 GWh.

Denne jobben har en kostnad på 1,5 millioner kroner i rene penger for å få revidert hele maskinen.

- Etter planen skal vi ha strøm på denne fra midten av oktober. Dermed blir stansen på cirka tre måneder.

- Da taper vel dere mye på at den ikke produserer strøm, Cato Lund?

- Vi er i en svært gunstig situasjon for denne jobben. Vi mister ikke en dråpe med vann som må sendes utenom maskinene.

Cato Lund forklarer at det er svært lite tilsig i fjellet. Dette er ett av de tørreste årene for Salten Kraftsamband i Sulis-vassdraget. Det var svært lite snø i vinter og det har vært lite nedbør.

Dermed tar de andre maskinene over og kraftprodusenten slipper å sende vann over dam uten produksjon. Noe som kunne blitt resultatet om magasinfyll og nedbør hadde vært på en litt annen måte.

- Vi er selvsagt glad for at vi slipper å miste produksjon når vi må gjøre en slik jobb, sier Lund.

En av de som virkelig gledet over denne jobben er lærling Ole Drageide som har tatt sin teoriutdanning ved Saltdal videregående skole. Når han er ferdig med sine 2 1/2 år ved SKS er han ferdig utdannet energioperatør.

- Det er utrolig spennende å få være med på denne jobben. Se hvordan turbinen og generatoren ser ut inni, sier Drageide.

- Vår lærling har mye å gjøre når vi gjør en slik jobb, sier Cato Lund og gir han en stor mutter. Den fester generatoren til turbinen. Den er på 100 millimeter, spesialutstyr hvor selve koppen alene koster over 7.000 kroner.

Kværner står det på turbinregulatoren. Det forteller at da dette kraftverket ble montert på midten av 70-tallet, var det norske Kværner som hadde leveransen.

Nå er det lite å se norske navn på nye kraftverk. Det er heller italienske, spanske eller kanskje kinesiske navn på leverandørsiden.

Mens Norge var stor leverandør på maskiner og utstyr til kraftverk på 60-70- og 80-tallet, begynte dette å dale utover 90-tallet og nå er det svært få igjen.

Ved denne revisjonen i Fagerli Kraftverk er det også litt innleid hjelp. To personer fra norske General Elektro Oslo er på plass. Den ene av dem Rune Jansson forteller at på slutten av 80-tallet var de40 mann på denne type jobb i selskapet.

- Nå er vi tre-fire igjen og alle går av for pensjon dette året. Det er den sjuende jobben av denne typen vi er ute på, sier Jansson.

Han står nede i generatoren, pakker viklingene inn og slår på plass mellomstykker.

- Vi må sørge for at det ikke bli vibrasjon eller noe løsner, derfor må vi pakke alt svært så fast, forteller Rune Jansson. Først i midten av oktober, når turbinen fylles med vann, vet de at jobben ble skikkelig gjort.