Pleiere får ros av sønnen til demens-pasient

FAUSKE: ”Vi skylder alle dyktige medarbeidere ved Fauske sykehjem en stor takk.”

Disse ordene sto å lese i et leserbrev i Saltenposten og på avisas nettsider midtveis i forrige uke. Avsender var Iman Winkelman, sønnen til Martin Winkelman som gikk ut av tida halvannen uke før, 77 år gammel. Han var pasient ved skjermet avdeling på sykehjemmet på Fauske.

I innlegget skriver Winkelman også at ”vi er ydmyke for at en kommune som over tid har hatt store utfordringer med å balansere egen økonomi, ikke lot ressursene være til hinder for å gi et godt pleie- og omsorgstilbud i vårt tilfelle.”

Ros varmer

De varme ordene taes svært godt imot hos de ansatte ved skjermet avdeling på sykehjemmet.

- Dette er veldig godt å ta med seg i en jobb som tidvis er krevende. Å få slik ros varmer. Vi får jo ofte høre fra pårørende at vi gjør en god jobb, men det er selvsagt ekstra stas at dette løftes fram i form av en publisert anerkjennelse, sier de samstemt, Susanne Karlsen, Rita Bergholt og Geir Korneliussen.

Høye krav

Det å gi pleie til en pasient som er rammet av hjernesykdommen demens stiller høye krav til de ansatte. Pleierne må rett og slett være mer tett på pasientene.

- Det er viktig at vi vet mest mulig om pasientene våre. Også om bakgrunnen deres. Det er for eksempel viktig å vite at noen har vært mørkeredd som barn, for et slikt trekk er noe som kan komme tilbake hos personer med demens, forteller hjelpepleier Rita Bergholt.

Må samarbeide tett

Bergholt påpeker at behovet for inngående kjennskap til en pasients bakgrunn har betydning for hvor tett dialogen med de pårørende må være.

- Vi er avhengig av et veldig godt samarbeid med pasientenes pårørende for å kunne gi best mulig pleie. Det har vi da også, i stor grad.

Trist å miste

De tre, som tar seg en kort pause fra livet inne i den skjermede avdelingen, snakker om pasientene sine som om de nesten er i familie med dem.

- Det er jo nesten sånn. Vi blir veldig godt kjent med pasientene, og selvsagt veldig glad i dem. Det er veldig trist den dagen de forlater oss. Det gir jo en sorgreaksjon. Det er naturlig nok en del av jobben vi er kjent med, men likefullt er det trist, sier helsefagarbeider Susanne Karlsen.

Lett å bli glad

Hjelpepleier Geir Korneliussen ser ingen grunn til å legge skjul på at han stortrives i jobben som byr på utfordrende dager.

- Det er lett å bli glad i denne jobben. Og det er veldig lett å gi av seg selv når en opplever at pasientene får en bra dag. Når pasientene våre har det bra, da har vi det bra. Og det veier fort opp for de dagene der det er litt mer krevende, sier Geir.

Kollega Rita følger opp;

- Vi kan ha en tøff dag, og så skjer det plutselig; en pasient smiler og blir med på en sang eller en dans. Det blir et veldig godt øyeblikk. Det er de øyeblikkene som gjør dette verdt det. Og sånt kan jo ikke planlegges.

Trygt med stabilitet

Trioen har klokkertro på at en av grunnene til at pasienter og pårørende opplever den skjermede avdelingen som positiv er at staben er av det trofaste slaget.

- Det er selvsagt en fordel med en fast stab av ansatte, som kjenner pasientene godt. Det er trygt for pasientene og det er trygt for de pårørende. Vi har en stabil gjeng her, som trives sammen, og sånn skal det jo være, smiler Geir Korneliussen.

Oppriktig omsorg

Langt mer enn noen steinkast unna helsetunet på Fauske sitter Iman Winkelman. Han har gjerne lyst til å sende en ekstra hilsen via avisa til trioen og deres kolleger på skjermet avdeling. Sørpå er fauskeværingen åpenbart svært takknemlig for måten faren ble tatt vare på av pleierne, fram til han sovnet stille inn lørdag 9. oktober.

- Dette er virkelig en fin gjeng som fortjener hyllest. Vi som nære pårørende, også min mor, opplevde at de var svært flinke til å ta vare på far. Han fikk kjenne på en oppriktig omsorg på et sted som er så veldig mye mer enn en institusjon. Slike pleiere utgjør virkelig en forskjell, sier Iman Winkelman.

Omsorg for hverandre

Sharon Tollånes Karlsen er enhetsleder ved Fauske sykehjem. Hun har ikke akkurat betenkeligheter med å stille seg bak den rosende omtalen fra sønnen til Martin Winkelman.

- Rosen er absolutt fortjent. De ansatte ved skjermet avdeling gjør en fantastisk og viktig jobb. Vi er derfor veldig takknemlig for den tilbakemeldingen fra pårørende, og synes det er godt at andre ser det vi ser, sier Tollånes Karlsen.

Enhetslederen roser også de ansatte for å ta vare på hverandre på de ekstra utfordrende dagene.

- Vi ser jo at tjenesten tidvis kan være krevende å stå i, og våre ansatte er gode på å håndtere dette ved at de støtter hverandre, forteller Sharon Tollånes Karlsen.

Stolt av staben

Selv om hun er kommunalsjef for helse-og omsorg i kommunen så har Torill Mørkhagen god oversikt nedover i organisasjonen. Hun ser hvilken uvurderlig innsats de ansatte på sykehjemmet legger for dagen.

- Jeg er veldig stolt av denne staben. De gjør en god jobb for såvel pasienter som pårørende hver eneste dag.

- Får de nok skryt i det daglige?

- Nei, det skulle de gjerne fått mer av. Vi er derfor veldig takknemlige for de gode tilbakemeldingene som kom fram i leserinnlegget, sier Mørkhagen.

Demens-økning

Antall mennesker som rammes av demens-sykdom i årene som ligger foran oss ventes å øke ganske kraftig. I Fauske kommunes demensplan anslås det en vekst på opp mot 40 prosent i løpet av de neste ti årene.

- Hvordan møter kommunen dette?

- Det er et komplekst spørsmål. Det vi blant annet må ta innover oss er at den manglende ressurstilgangen vil kreve at vi i enda større grad må samarbeide med både pårørende og frivillige organisasjoner. Vi må også ta i bruk flere verktøy, som for eksempel ny velferdsteknologi, sier kommunalsjef Torill Mørkhagen.