- PK Strøm må dokumentere at det er behov for et steinbrudd på Drageid

Gjennom høringsrundene har det kommet en rekke innspill fra innbyggere og offentlig forvaltning som peker på negative konsekvenser av et massetak/steinbrudd i utmarka på Drageid, samt manglende utredninger. I hovedsak er de negative konsekvensene konsentrert rundt forurensning (støy, støv, vassdrag/fisk) og trafikksikkerhet, manglende utredninger og vurderinger knyttet til disse, samt mangelfull beskrivelse av ressursen. I stor grad er det de samme forhold som bes utredet bedre i første runde og i siste runde.

Det er gjennom planarbeidet avdekket flere negative konsekvenser ved tiltaket; reduserte friluftsverdier, støv og støy fra tungtransport, fare for avrenning til verna vassdrag, og ikke minst redusert trafikksikkerhet. Store deler av tungtransporten vil foregå på deler av fv 516 hvor det ikke finnes gang/sykkelvei. Dette er også eneste ferdselvei mellom Røkland og grendene lenger nord. Det er stor trafikk av gående/syklende på denne strekning (både barn og voksne).

Ved oppstart av planen ble det i planutkastet lagt til grunn følgende: «Det skal legges til rette for uttak av kvalitetsmasser til veibygging, div. fraksjoner av grus og singel som i dag kommer inn med båt fra andre deler av landet.»
Altså var utgangspunktet for oppstart «kvalitetsmasser» som i dag ikke ble produsert i kommunen.
Kommunen har allerede et større masseuttak på Storjord som leverer masser til både entreprenører, Statens vegvesen og privatpersoner i distriktet. Faktisk så rimelig at det i mange tilfeller er billigere for innbyggere i våre nabokommuner å få massene fra Storjord enn fra egen kommune til tross for transportavstanden. I tillegg er det flere mindre uttaksområder i kommunen.

Utgangspunktet for regulering av massetaket på Drageid var altså at det skulle gi oss masser som vi ikke produserer i kommunen pr i dag, og som vi tar inn over kai. Til tross for at utgangspunktet for et nytt massetak/steinbrudd er «kvalitetsmasser», synes tiltakshaver uinteressert i å dokumentere at massene som skal tas ut er nettopp det – av god kvalitet.

Ved gjentatte anledninger er tiltakshaver bedt om å dokumentere kvaliteten på massene. Blant annet i oppstartsmøtet (2016), og i innspill fra Direktoratet for mineralforvaltning (2017 og 2019). Det som foreligger er en eneste prøve fra tiltakshaver fra løs stein i uttaksområdet. Til denne prøven uttaler Direktoratet at «Det står ingenting om hvilken bergart det er tatt prøve fra.
Kvaliteten skal ifølge prøven være av en type som det er underskudd av i kommunen og beskrives med egenskaper som kan benyttes til vegbygging.

Når berggrunnskartet viser at det finnes glimmerskifer og kalkspatmarmor innenfor planområdet, er det viktig å forsikre seg om at kvaliteten på massene er gode nok for ønsket formål, som i dette tilfellet gjelder egnede masser til vegbygging.
DMF har i forbindelse med denne saken bedt NGU om nærmere opplysninger om berggrunnen i området og dens beskaffenhet knyttet til angitte formål. Disse bergartene er ifølge NGU i utgangspunktet dårlig egnet til vegformål.» De øverste myndighetene på mineraler i landet stiller seg altså tvilende til kvaliteten på massene i uttaksområdet.

Av tiltakshaver fremheves særlig to positive effekter av tiltaket for Saltdalssamfunnet;
- Man vil få transporten ut av sentrum og vekk fra krysset ved Linebakken da det ferdes mange barn her både i skoletiden, men også på fritiden.
- I tillegg det økonomiske bildet for den enkelte Saltdaling, da han kan få den massen han trenger til en rimeligere penge.

Her er det verd å kommentere at daglig leder hos P.K. Strøm AS, Carl Christian Moland, gjentatte ganger har uttalt seg at ved å flytte tungtransporten fra Rognan opp til Røkland og Drageid – et «mindre utsatt område», i følge Moland, så øker man trafikksikkerheten i sentrum.

Hva mener egentlig Moland om trafikksikkerheten på Røkland? Og på Drageid? Der barn (og voksne), ferdes langs veiskulderen på en vei som de aller fleste mener er altfor smal. Legger man godvilja til, får man anta at Moland virkelig ikke mener at barna våre er mindre verdt enn barna på Rognan.

Det er også grunn til å påpeke at den beregnede trafikkøkningen på fv 516 som følge av steinbruddsetableringen synes bagatellisert både av kommune og tiltakshaver. Her er kun kjøring med lass lagt til grunn for beregningen, mens kjøring med tomme biler inn og ut av bruddet ikke er medtatt. Tar man hensyn til dette blir trafikkøkningen nesten 80 prosent større enn tidligere beregnet.

Politikerne i Saltdal skal i sine vurderinger legge til grunn hva som er best for Saltdalssamfunnet; veie de negative og positive effektene av tiltaket mot hverandre. For at de positive effektene skal overgå de negative konsekvensene er kvaliteten på massene av særdeles viktig betydning. Det er derfor underlig at tiltakshaver ikke er interessert i å bevise at det er «kvalitetsmasser» som vil kunne produseres på Drageid.

For hvis det er slik at massene er av dårlig kvalitet vil de likevel ikke kunne erstatte massene som i dag fraktes inn over kai og transporten gjennom sentrum måtte fortsette, mens Saltdals befolkning vil kunne få minst like gode masser til privat bruk tilkjørt fra Storjord – også til en rimelig penge.

Det er derfor helt riktig slik formannskapet vedtok, og slik saken står nå, å først foreta utredning av mineralressursene i kommunen på et overordnet nivå slik at lokalisering av nytt masseuttak/steinbrudd kan bygge på dokumentert kvalitet på masser veid opp mot belastningen i de aktuelle områder.

Leif Kr Madsen