- Pengene er ikke det viktigste

FAUSKE: Rettssaken om «halve Fauske» har denne uken gått i Hålogaland lagmannsrett. Under prosedyrene fredag krevde advokat Torkjell Solbø 18 millioner kroner for at de to mindreårige jentene på 50-tallet ble fratatt et stort areal sentralt på Fauske.

- Pengene er ikke det viktigste. Det viktigste for mine klienter er å kunne gå i dialog med kommunen og utvikle noe på samfunnshustomta.

Først og fremst tenker vi på hotell og kulturhus, sier Torkjell Solbø, og viser til at man fikk til noe lignende i Fosnavåg i samarbeid med Olav Thon.

Tapte første runde

Bakgrunnen for saken er at søstrene Berit Jensen (senere Gabrielsen) og Ruth Jensen (nå Jensen Ban) var småjenter da begge foreldrene døde.

Fauske kommune overtok, og solgte som boligtomter, et enormt areal sentralt på Fauske, i dag langs Vollgata, Bjørnmoveien og Kirkeveien. Ifølge Ruth Jensen Ban og Berit Gabrielsens sønner har ingen av søstrene fått penger for tomtene, i tilfelle bare mindre beløp.

Gabrielsen/Ban tapte saken i tingretten, og anket. Under sitt innledningsforedrag i lagmannsretten onsdag brukte advokat Torkjell Solbø mye tid på å gå i rette med tingrettsdommen.

Kommunens interesse

Først og fremst mener han det er grunnleggende galt at søstrene 50-70 år etter transaksjonene skal måtte bevise at de ikke fikk penger.

Han la fram det han mener er dokumentasjon på at de ikke fikk penger, at mindreåriges interesse ikke ble ivaretatt.

Han vite også til at ettersyn viste mangel på orden og system hos Overformynderiet

- Det var kommunens interesse som sto sentralt hos overformynderiet, sa Torkjell Solbø. Han viste til at en av overformynderne var i en dobbeltrolle ved å sitte i et kommunestyre med AP-flertall som hadde kommunens interesse på førsteplass.

Påholden penn

Han la fram brev som viste at vergen motsatte seg salg flere ganger, og påsto at overformynderiet overstyrte dette, og at vergen til slutt skrev under med påholden penn. Noe ble også tatt ved ekspropriasjon.

- Jentenes interesse er åpenbart ikke ivaretatt. Hvorfor i all verden skulle de selge da jentene var små, til en makspris som man måtte skjønne senere ville bli opphevet? Klart man burde ventet til de ble myndige og kunne avgjøre selv. Noe annet om det hadde vært snakk om bygninger med vedlikeholdsutgifter, men dette var ren eiendom.

Ikke underskrift

- Og hvorfor ville Berit Gabrielsen, få år etter at hun ble myndig, ta opp et lån på 32.000 kroner for å bygge hus dersom hun nettopp hadde fått utbetalt 29.000 kroner, slik kommunen hevder. Han spurte tilsvarende om Ruth Jensen Ban (da Pedersen), som også bygde hus sammen med sin mann.

Han viste også til at det ikke var noen tegn til at jentene hadde betalt skatt av pengen som de ifølge kommunen skal ha fått.

Leide til tyskerne

Og hvorfor fikk man ikke jentenes underskrift på at de mottok pengene etter at de ble myndige. Det er jo helt vanlig at man får underskrift, slik loven krever, og at man har vitner som skriver under på at store pengebeløp er mottatt.

Så kom han inn på hvordan dette kunne skje, og fremmet teorien om at jentenes fars utleie av staller til tyskerne innbrakte 150 kroner måneden – ganske mye penger den gangen.

- Vi vet jo hvordan det var etter krigen med de som hadde forretningssamarbeid med tyskerne. Kan det være at denne bakgrunnen gjorde at det ikke var så nøye med å gi så mye penger til disse unge jentene?

Markedspris

Fauske kommunes advokater, Jan-Eirik Nielsen og Benedicte Grimstad, mener at jentene fikk pengene, og at prisen var markedsmessig.

De viser til oversikt over regnskap med oversikter der salg og utbetaling er beskrevet, men de kan ikke vise fram kvitteringer.

Bevisbyrden er på saksøkernes side ettersom saken er så gammel. Uansett er kravet ugyldig på grunn av foreldelse eller passivitet, sa Jan-Eirik Nielsen.