Påsken - fruktbarhet og lidelse

Vi er midt i påskefeiringen og de fleste sitter godt i hytter og hus rundt om og nyter forhåpentligvis godt vær og god mat og drikke. Vi er et koseelskende folk og ikke minst kommer dette til uttrykk i høytidene.

Slik har det ikke alltid vært når det kommer til påskefeiringen. Norsk påskefeiring er en sammensmelting av mange ulike tradisjoner, noen helt fra vikingetiden.

Vi vet fra før at vikingene feiret vinterblot da året var på sitt mørkeste. Det er det vi populært mener er julefeiringen før Norge ble kristnet. Feiret vikingene noe som kunne være det samme som vi tenker er påskefeiring i dag? Det gjorde de i høyeste grad.
Ifølge ulike kilder om vikingenes pásk-feiring, gikk det hardt for seg.

Da vårjevndøgnet meldte sin ankomst, og dagene endelig ble lysere, stelte vikingene i stand festen de hadde ventet på hele året: pásk.

Pásk var høytiden vi i dag kjenner som påske. Páskfeiringens viktigste begivenhet var å feire fruktbarheten- både hos menneskene og også ellers i naturen. Vikingene skulle også hylle årets mest brunstige mann: årets pásk-hare.

I hele Norden drømte guttene om den dagen de var gamle nok til endelig å være med i oppløpet om den prestisjefylte rollen som årets pásk-hare, og hvert år oppsto utallige slagsmål mellom velvoksne vikingmenn som håpet at turen var kommet til dem. Ikke så ulikt den rivaliseringen vi ser i naturen ellers på denne tiden av året.

Hyllest til haren

I en artikkel i Historie – et historisk tidsskrift står det:
«Et helt sentralt pásk-ritual var hare-hyllesten, som skulle gjennomføres før festlighetene kunne begynne. Da samlet bygdas kvinner seg rundt mannen som var utvalgt til pásk-hare, og sang i kor:

"Å, du hare
Du fruktbarhet oss skjenker
Fri oss fra våre lenker
La oss forenes i din favn
La ditt lem gjøre gavn
Din vil vi være
Pásk! deg til ære"

I sterk kontrast til vår mest kjente påskesalme «Påskemorgen slukker sorgen»…

Selve festlighetene i vikingenes páskfeiring var veldig lik jolefeiringen med mengder av mjød og mat og sex. Det var også vanlig med store slåsskamper. Mange vikinger trodde at pásk var livet på jordas forsmak på livet slik det ble i Valhal. Det spekuleres også i om vår påskehare stammer fra vikingenes páskhare. Selv om vår utgave er langt mer uskyldig.

Etter vikingetiden og etter Norge ble kristnet endret påskefeiringen seg mye. Da begynte påsken å handle om lidelse. Feiringen skulle gjenspeile Kristus sin lidelse på korset og dette kunne ta meget konkrete former.

Skulle lide med Jesus

I følge Forskning.no gikk påskefeiringen sakte over til å handle om lidelse, sorg og å gjøre bot.
Gjennom middelalderen var langfredag en markering av sorg og bot. Jesu korsfestelse ble sterkt markert i Kirken.

I noen land blir mennesker korsfestet frivillig for å vise Kristus lidelse på korset og for å gjøre bot for syndene. Vi vet ikke sikkert om dette var vanlig i Norge, men nordmenn har lidd med Jesus på andre måter.
Det var vanlig at på langfredag skulle det være blodslit – bokstavelig talt.

Så sent som på begynnelsen av 1900-tallet skulle fjøsene vaskes grundig. Det var fordi folk skulle gjøre et tungt og uvant arbeid. Folk skulle lide med Kristus den dagen. Denne tradisjonen mener mange har røtter helt tilbake til middelalderen. Det var slik at folk skulle slite blod den dagen for å minnes Jesus lidelser og sikkert også for å gjøre bot for sine synder.
Gamle skrifter og tekster fra bøker beskriver noen av lidelsene folk skulle gjennomføre.
Mennene skulle gå med sand i skoene på de verste veiene i skogen, og de skulle gå så blodspruten sto. Kvinnene skulle vaske og skure husene og fjøsene så huden løsnet fra hendene.

Overtro og handlinger

På skjærtorsdag i gamle norske påsketradisjoner var
det visse handlinger og overtro knyttet til denne dagen som man enten ikke skulle gjøre eller skulle utføre.
Å bruke øks: Det var en gammel overtro at man ikke skulle bruke øks på skjærtorsdag. Dette hadde sikkert noe med korsfestelsen å gjøre, og man mente at å bruke øks denne dagen kunne bringe ulykke eller ondskap.

Faste og lidelse: Skjærtorsdag var en del av den stille uken før påske, og det var en tid for ettertanke og religiøs refleksjon. Folk fastet og minnet Jesus på korset. Maten skulle være salt og bloddryppende for at folk skulle kjenne på hvordan det var å henge på korset, uten mat og drikke.
Dyppede dyr: En annen interessant tradisjon var å døpe dyrene sine på skjærtorsdag. Dette ble gjort for å beskytte dem mot det onde. Folk malte også kors på eiendeler de var redde for, og på maten. Folk malte ofte kors av tjære på låvedørene.

I dag feirer vi påske med mye mindre fokus på lidelse og faste. Nå er det kos og hygge og utfoldelse i fjellet eller ved sjøen folk forbinder med påske. Samtidig har vi tatt med oss mye fra vikingenes mattradisjoner med mye god mat og mjød i påsken. Og har du en øks, kan du trygt bruke den på skjærtorsdag – det vil ikke bringe ulykke. Det blir hvert fall mannen her i huset veldig glad for.

God påskefeiring!

Kilder: Historisk.no og Forskning.no