Pakke sekken og bare dra

Jobben var sagt opp, leiligheten i det gule eternitthuset i Tore Hunds gate i Narvik likeså. Den følelsen av en ny start og bare dra uten å vite hvilke opplevelser som venter...

Du har kanskje tenkt på det selv når du hører ei herlig låt på bilradioen og du skrur opp lyden, og får bare lyst å kjøre av sted uten mål og mening, gi avkall på hverdagen, forlate hus og heim, bekymringer og negative tanker. Det blir selvsagt bare med tanken, men likevel er det artig å dagdrømme.

Backpacking er noe helt annet nå enn for tjue år siden, og siden det var dyrt å bruke mobiltelefon i utlandet, la jeg denne fra meg hjemmefra. Jeg var klar for Kenya, Tanzania, Zanzibar og Sør-Afrika, Australia og Thailand. Jeg dro alene, og i dag skjønner jeg ikke at jeg turte. Mamma satte som krav at jeg måtte ringe hjem en gang i uka.

Første kvelden i Nairobi husker jeg spesielt godt. Hotellrommet var lite og ikke særlig innbydende. Veggene så møkkete ut, og jeg tror de aldri hadde vært vasket. Vel, her kunne jeg ikke sitte en fredagskveld. Jeg måtte se meg om i byen.

Men det var ikke resepsjonisten enig i. En blond, ung dame på vift på egen hånd var ikke forsvarlig mente han. Jeg sto på mitt, og jeg forsikret han om at jeg ikke skulle drikke eller gå i mørke smug. Vel, han innså vel at her var det ikke noe annet å gjøre ennå hoppe over resepsjonsdisken og være med. Som sagt som gjort.

Og min lokale guide visste hvor det var gode plasser å besøke med levende musikk, dans, fullt hus og god mat. Det ble en fantastisk, levende kveld.

Det var mange uforutsette ting som skjedde i Afrika, og et annet morsomt minne er da jeg fikk besøkte en landsby utenfor Mombasa. Der var det ikke innlagt vann i "husene", og jeg fikk en skokk av barn rundt meg. De lurte på om de kunne ta borti huden min uten at jeg gikk sund. Og hvordan havnet jeg der? Jo, da jeg skulle ta inn på et anbefalt vandrehjem i en gammel reisehåndbok, men så var dette nedlagt. Dette stedet lå litt utenfor byen, og det begynte å bli kveld. Mannen som åpnet døra var Said, en ung Kenyaner, som jobbet for en drukkenbolt av en engelskmann. Said var løsningsorientert og åpnet et av de tidligere rommene for meg. De andre rommene var utleid til litt av hvert klientell, som bodde der fast.

Said var veldig hyggelig og etter noen dager fikk jeg altså komme på besøk i landsbyen han, fordi han ville vise meg hvordan han bodde.

På dette støvete rommet jeg leide fikk jeg forresten uventet besøk en natt. Jeg våknet høvelig i sjokk over at noen romsterte på rommet mitt. Og jeg trodde vel ikke knapt mine egne øyne da jeg stirrer en apekatt inn i øyene, der den kjapt snapper bananene mine i fra sekken og hopper ut av vinduet. Kanskje var det apekatten som stjål den nye shortsen min også? Den ble i alle fall borte fra det rommet.

Å skrive om alle opplevelsene fra denne turen lar seg ikke å gjøre, og du lurer kanskje på hvorfor jeg ville til Afrika?

Svaret er en særoppgave i 6.klasse hvor jeg skrev om safari og Serengeti nasjonalpark. Safari ble det, men opplevelsen ble ikke så stor som jeg hadde sett for meg.

Det jeg husker best er de mange forskjellige folkene jeg traff. En av dem er en mine beste venninner i dag. Hun traff jeg en sen kveld på flyplassen i Bangkok. Tilfeldigheter altså!