På gamle stier

SØRFOLD: Sulitjelma og omegn turistforening (SOT) arrangerer en rekke turer i år. Denne uka ble Saltenposten med på tur i Sørfold, fra Bjørnsvik til Botn og Sagfjorden.

Kjentmann

Turdeltakerne ble fraktet med båt fra Røsvik og Strøksnes, og vi møttes på kaia i Bjørnsvik. Det regnet, men de 13 som hadde møtt opp hadde god tro på at været ville lette i løpet av turen.

Vi benyttet muligheten til å stå under tak mens Einar Frismo fortalte om bygda. Selv er han fra Bjørnsvik, og var bedt med på turen for å gi oss historiske innspill underveis.

Gråvær

Turen startet på sti og steinvei opp gjennom Bjørnsvikdalen. Skydekket hang lavt, og da vi kom på bakketoppen var utsikten ned mot Botnfjorden delvis utvisket.

Stien kom og forsvant innimellom, så det var greit å ha kjentmann med. Etter hvert møtte vi stien som kom over fra Strøksnes, og den var mer tydelig og grei å følge.

Første etappe

Langs myr og elv, gjennom løvskog og mellom bartrær bar det, før skogen åpnet seg og gårdene i Botn lå foran oss.

Der passet det fint med en matpause, og Einar Frismo takket for seg før han returnerte til Bjørnsvik med bærspannet i handa.

Fristet med bad

Yren ga seg etter hvert, og gråværet lettet mer og mer på sløret, men fjelltoppene i området ble aldri helt avdekket.

Det var fin temperatur å gå i, og hadde solen vært framme hadde nok flere tatt seg en dukkert i Botnfjorden. Temperaturen innerst i bukta var faktisk ganske lunken.

Tang i trærne

Langs fjæra i Botnfjorden passerte vi et par koselige hytter, og for de som interesserer seg for slike ting var det mange fine kamskjell å finne i vannkanten.

Været er nok ikke alltid like stille og mildt i området, for flere steder så vi tang som var slengt helt opp i buskene. En hilsen fra høststormene kanskje, i og med at fjorden fryser til på vinteren.

Jettegryter ved strømmen

Mellom Botnfjorden og Sagfjorden er det et smalt sund, der det dannes en liten tidevannsstrøm når havet flør og feller. I berget ved siden av kan man se små jettegryter, og det skal også være fint å bade der når ikke strømmen er for kraftig.

Veien videre langs fjæra var lett å gå, og da vi kom til husene i Sagfjordbotn, kunne vi følge grusveien gjennom bygda.

Fersk fisk

Vel framme på kaia kunne Gunhild Eide konstatere at GPS-en viste at vi hadde gått 13,3 kilometer.

Roald Larsen og Tor Grovassbakk lå klar med båtene ved kaia, og sannelig hadde de ikke benyttet ventetiden til å fiske sei som de serverte med flatbrød og smør til. Det var en herlig overraskelse etter den lange marsjen!

Yrende liv

Unni Storhaug hadde også invitert Konrad Kristiansen, som er fra Sagfjorden, til å komme innom for å fortelle litt lokalhistorie. Da han vokste opp der var det et yrende liv i bygda.

De siste som flyttet derfra gjorde det på 90-tallet. Nå er det mange som holder på å sette i stand fritidsboliger i området, og på sommeren er det mange som tar turen dit.

Bar ovn på ryggen

Gårdene vi passerte på turen ligger alle i et veiløst område, og det enkleste er å komme seg dit med båt. I gamle dager var det også mange som gikk til fots mellom bygdene, som Bjørnsvik-folket som leverte smør hver tirsdag på Strøksnes. Det går historier om hvor tunge lass de bar. En kar som het Ole bar en ovn på ryggen som han hadde kjøpt hos presten på Rørstad.

På veien mellom Bjørnsvik og Botn kom vi også forbi et sted som er oppkalt etter en som trakk sine siste sukk i de lange bakkene.

Tungvint

De hadde det tungvint på mange måter de som bodde i de veiløse bygdene. Alt av materialer til husene i Bjørnsvik ble brakt dit med båt. Tømmer hentet de i Rørstaddalen eller Leirpollen i Botnfjorden, og nede ved sjøen står fortsatt saga som de brukte.

Det var ingen som hadde bil, så de dro med båt til Bodø for å hente det de trengte.

Telefonen kom til Bjørnsvik i 1938, og strømmen i 1961. Da var allerede folk begynt å flytte derfra.

Mange inntrykk

Det var et fornøyd turfølge som forlot Sagfjordbotn onsdag ettermiddag. Mett på både fisk og inntrykk, av natur og historier.

På tur ut fjorden og tilbake til Røsvik kunne vi se flere veiløse plasser, flotte fosser og idylliske steder. Og noen så sitt snitt til å duppe av etter det gode måltidet...