- På den tida var det ingen sikkerhetsvakter som gikk og skubbet oss unna

På nytt har vår Kong Harald og Dronning Sonja vært på jubelferd i nord, hvor de sørget for at det ble både julaften og 17. mai på samme tid. Først i Sørfold, og så i Lofoten på en nordlandstur som ga gjenlyd. Fra de trådte landgangen i fjæra på Straumen til de forlot Nordland.
Dette var en av kongeparets årlige turer i kongeriket hvor de i løpet av tre dager krysset hele fem kommuner. Det startet i Sørfold på tirsdag, fortsatte i Steigen, deretter Røst og Værøy, før de avsluttet i Moskenes kommune torsdag ettermiddag.

Ifølge kongekjenner framfor noen, Kjell Arne Totland er disse årlige fylkesturene i Norge noe av det aller viktigste kongeparet gjør på hjemmebane. Og også noe av det hyggeligste og gledeligste for majestetene selv - og som de virkelig gleder seg til, sier Totland.

Og jeg kan ikke annet enn si meg positivt overrasket.

Hvor mange kongebesøk og besøk av de kongelige i Norge som jeg har vært med på i mine 45 år i journalistikken, vet jeg ikke.

Det første besøket jeg husker, var da Kronprins Harald besøkte Valnesfjord i 1977 for å legge ned grunnsteinen til Valnesfjord helsesportssenter. I et drivende snøvær satte han sin signatur på grunnsteinen på tomta hvor senteret kom opp senere.

I nyere tid har kongefamilien gjestet oss langt oftere her i nord.
Den store forskjellen på kongebesøkene før i tida og nå er den fysiske avstanden som folket, men også vi i media har fått til kongeparet. Før kom vi langt nærmere og tettere på kongeparet og fikk dermed også nærbilder. Jeg kunne gjerne gå ved siden av Kongen, så nært at jeg kunne ta på ham.

Den gangen var det ikke lagt opp til noen faste fotosteder for fotografene. Vi sto der vi fikk de beste bildene.

Det jeg alltid husker på disse besøkene og bildene som preges fra den tida, er glade barn med det norske flagg. Glade bilder som forteller om tilfredshet over å få et slikt besøk.
Det er nok riktig som det sies, at få nordmenn kjenner hver minste krok av Norge bedre enn det Harald og Sonja gjør. Det har trålt landet på kryss og tvers og fortsetter nå etter at de har passert 80.

Jeg lar meg like mye imponere som de 80-års fiskerkallan som sto på kaia i Lofoten og skrøt for åpent kamera til NRK av kongeparet, for det tempoet de holder på disse turene.

Selv i det pøsende regnværet som var i Sørfold særlig før kongeparet ankom, hadde folk gått mann av huse for å hilse, vinke og glede seg over at de kongelige var i deres kommune.

Da kongeparet ankom, var det ingen som tenkte på regnet eller klaget på forholdene. Alle var bare glade og fornøyde, hilste til kongeparet som på sin åpne måtet hilste tilbake.

Men de er selvsagt også klare over at lokale krefter legger ned mye arbeid og store penger i forberedelsene. Og mange steder er det ikke fritt for at det lukter både nymalt og nyasfaltert.

Ja, jeg husker en gang Fauske fikk kongelig besøk som skulle besøke Hauan grendeskole. Asfalten var så ny, at i en av sidegatene sto maskinen som hadde lagt asfalten, siden de akkurat hadde ferdigstilt den flotte veien.

I Sørfold ble det folkefest med realfag med et innholdsrikt program for kongeparet. Nordbygda skolekorps og Straumen skole- og ungdomskorps spilte «Brudemarsj fra Sørfold» før Kong Harald takket for måten de hadde blitt tatt i mot i Sørfold.

Før kongeparet dro, fikk de med seg både Sørfold-votter og ikke minst et praktfullt maleri av kunstneren Sissel Horndal som bare en time senere fikk kommunens kulturpris.