Opplevelser i kø med kajakk i nord

Det er ikke langt å ta turen til havet fra Indre Salten. I slutten av mai avtalte to gode venninner å møtes noen dager på kajakktur. Det kan bli en tradisjon, da det er andre året på rad vi setter av ei langhelg til opplevelsestur i kajakk. Siden mitt eminente turfølge bor i Tromsø så krever det litt logistikk og planlegging når vi skal møtes.

I fjor gikk turen til vakre Efjord, mens i vår ble turmålet Meløy.

Turens første stopp ble en prisbelønt do: Ureddplassen. Utsikten og byggets utforming var det ikke noe å si på, men rusten vask og vond lukt ødelegger inntrykket litt.

Neste stopp er halvøya Kunna, nord for Reipå. Kunna regnes som grensemerket mellom Salten og Helgeland, og fjellet stikker opp slik i horisonten at den ser ut som ei øy om du er litt på avstand. Det er forresten ikke skilting til Kunna fra riksveien, men du må ta av mot Øra.

På Kunna er det god mulighet for parkering i småbåthavna. Det blåser godt når vi kommer fram og vi rusler en tur langs fjæra. Det frister både å gå rundt Kunna og til topps. Vi velger det siste alternativ mens vi venter på at vinden skal løye.

De 599 høydemeterne går på sti, men også i steinur og skrått lyngterreng. Stien finner vi først oppe ved kraftlinja. Løvetann og grønt gress erstattes etter hvert med skogsfiol og einer.

- Hvorfor tok jeg ikke med meg stavene, spør min venninne midt oppi ura hvor det er mange vippesteiner.

De første hundre meterne er bratt, men så blir det slakere og skrått terreng å gå i. Toppen er lett å bestige og for en utsikt vi blir belønnet med oppe på platået i alle retninger. Vi ser sørover til den velkjente formasjonen av øyriket Træna og Lovund, Bolga og Rødøyløva. Og ikke minst får vi fugleperspektiv på neste turmål: øygruppa Støtt. Vi zoomer oss inn på ei strand på Helløya og tenker at der skal vi campe i natt.

I hekkesesongen er det ikke lov å gå i land i Støttværet naturreservart unntaket er Helløya og Hundholmen.

Det har heldigvis løyet litt når vi kommer ned til parkeringsplassen, så da er det bare å pakke i kajakkene. Lasterommene fylles med god drikke, godsaker, sjokolade, telt, soveposer, liggeunderlag, klær, solkrem flasker med vann og mat i massevis.

Det er en av fordelene med kajakktur kontra fjelltur med sekk. Vi trenger ikke å tenke på vekta på bagasjen. Vi tar på oss tørrdrakter også, og putter mobiltelefonene i vanntette poser. Så er vi klare.

Sol, blå himmel, fjærelukt sjøfugl og frisk havluft. Dette kjennes bra ut. Hverdagen, jobb, klesvask, husmaling, middagsplanlegging og hagearbeid farvel! Det eneste jeg trenger å tenke på er et åretak om gangen og bølgene framfor meg.

Etter en etappe på rundt syv kilomener er vi ved den fine stranda vår. Vi er alene her. Eller nesten. Fugl er det på øya og massevis av krabber dukker etter hvert opp i flomålet når det flør.

Vi koker middag på bergene, setter opp telt og åpner ei flaske rødt. Midnattssola er et magisk skue som vi ikke kan se oss mett på. Neste dag er himmelen like blå. Vi har sovet godt i sommersoveposene våre. Og angrer ikke på det valget (i fjor hadde vi vinter-
soveposer, men da var det så vidt plussgrader. Nå er det rundt 10 grader på natta)

Etter lang frokost og selvsagt kaffe
er det pakking av kajakker igjen. Vi bestemmer oss for å padle innom Støtt brygge, som vi har hørt er restaurert og påkostet en masse de siste årene. Brygga skinner som et smykke og vi går i land og rusler innom Støtt kolo-
nial. Her er det utleie av både sykler og kajakker for de som tar turen med hurtigbåt.

Vi kjøper oss en is og litt frukt og studerer kart og værvarsel. Det er meldt lite vind, godvær og vi satser på en ganske lang etappe til Bolga. Vi sikter oss inn på øygruppene i det fjerne: Varkgård og Flatvær.

Disse er også naturreservat og her er et yrende fugleliv måse, terne og tjeld. Vi ser
også mye gås og noe ørn. Havet er stort og bare en og annen båt ser vi i horisonten. Her er et mylder av øyer og skjær og det meste er berg. Her ville det vært vanskelig å gå i land med kajakker.

Også denne kvelden ønsker vi å
nyte solnedgangen, og vi har fått tips om ei nydelig strand på nordvestsiden av Bolga. Vi begynner å bli sultne nå selv om det har vært sjokolade- og nøtter underveis.

Men så plutselig så hører vi ærfuglens godlåt og da stiger humøret betraktelig. En flokk ærfugl ligger i flokk ute på havet og ser nesten ut som et flytende teppe. Når de får øye på oss og vi nærmer oss så bakser de med vingene og forflytter seg raskt lenger vekk.

Foruten om havet er også Svartisen og Meløy-fjellene flotte å se på. Endelig ser vi en kvit sandstrand dukke opp, og mens vi nærmer oss ser den ut som om den ikke har noen ende. Det viser seg at det er en strand som går ned på begge sider og som fører ut til Storravnsholmen. Her camper vi for natta.

På menyen står hvalbiff, fløtepoteter og grønssaker. Bål blir det også og jeg vet ikke om det var flammene i bålet eller den
rosa solnedgangen som varmet mest.

Etter stekte egg til frokost og sammenrydding kommer det en gjeng spreke damer i pensjonistalder fra Bodø. Den eldste er 80 år! De går Bolga rundt (cirka syv kilometer) og reiser med hurtigbåten. De forteller at den siste helga i mai setter de av til tur og de har alltid godt vær. Padleturen fortsetter til Bolga brygge. Her får vi fylt vann og her er tsjekkiske fisketurister godt i gang med ferien sin. Vi tar turen innom den lokale butikken og kjøper oss is.

Damen i kassen slår av en lang prat om både synkende elevtall på skolen, at øya har eget basseng og at hun er bekymret for ea som er borte på denne siden av øya. Det blåser ganske kraftig så vi beslutter å bestige Bolntinden på 338 høydemeter. En fin tur som er merket og som starter på østsiden av øya.

Det er fortsatt blåst når vi setter oss i kajakkene og padler nordover mot Meløya på tur tilbake til Kunna. Meløya har mye vegetasjon og vi padler nært land. Så legger havet seg helt flatt og vi velger å padle over til Gåsvær i midnattssol.

Uti Gåsvær finner vi ei øy med manga villsau og påskeliljer. Her vokser også furua. Her finner vi måsereir og en liten gressflekk mellom bergene med masse stemor. Nydelig! Etter nok ei fin natt i telt, så gjenstår ei økt igjen tilbake til start. Den blir i motvind og bølger. Men sola skinner og vi er så ruset på gode opplevelser og venninneprat.

SYLVIA BREDAL