Opp og hopp eller jogg

«I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg». Strofen er hentet fra Jakob Sandes fornøyelige dikt «Etter ein rangel».

Det er nyttår, januar, blanke ark og fargestifter. Har du noen nyttårsforsetter? Eller har du vært inne på tanken om å starte noen nye vaner?

Det er tilbud om slankekurs, godtestopp og trening i avisene og på nett, og det er vanskelig ikke å la seg rive med på «aksjonen» om å sove ute en natt.

Når begynte en egentlig med dette nyttårsforsett-tullet? Kan ikke huske at vi holdt på med det da vi var barn eller ungdom egentlig. Er det noe lettere å slutte med uvaner i januar enn etter sommerferien?

Eller er det bare lettere å huske når en egentlig prøvde å slutte å røyke, spise godteri, trene fire ganger i uken og legge seg tidligere om kveldene? Januar er jo en ganske mørk og tung måned i utgangspunktet. Og den føles litt tom ut etter alle ingrediensene som desember byr på.

Det er mange forsetter å velge i alle fall. Bankene oppfordrer til økonomiske forsetter. For over halvparten av oss vet ikke hva vi bruker pengene våre på. Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB.. Rådet er å sette opp et enkelt budsjett.

- Sparepotensialet er desidert størst på mat og småkjøp. Hele fire av ti sier de kan bruke mindre på mat. Nærmere tre av ti kan kutte ned på småkjøpene på kiosken og kafeen, sier forbrukerøkonom i Silje Sandmæl til Hegnar.

Selv lager hun (selvsagt) en matplan med familien hver uke.

- Vi bestemmer hva vi skal spise til middag hver dag, så storhandler jeg en gang i uken. Ved å gjøre dette sparer du ikke bare mye penger, men også tid og ikke minst miljø. Til sammen kaster norske forbrukere hele 231.000 tonn mat i året - mat for hele tolv milliarder kroner, forteller hun til bladet.

Det er jo faktisk er godt tips, men jeg liker å småhandle flere dager i uken. Jeg har heller et mål om å spise mer fisk, vilt, hjemmebakt og grønt, og kjøpe mindre industri-kjøtt framover.

Sandmæl har også et tips om å få oversikt over alle innkjøpene. Da får man seg noen overraskelser over typen «tant og fjas», som kanskje kunne vært brukt på ferie eller noe annet som familien sparer til. Rådet er å spare månedlige beløp. Ikke så dumt det heller.

I går snakket jeg men en venninne på telefonen for å gratulere henne med dagen. Hadde hun noen forsetter? Jo, hun hadde fått en slags dagbok med sitat og bilder i, og i den hadde hun tenkt å skrive ned noe positive tanker i - hver dag framover.

- For selv om det blir mye kjefting og krangling med småbarn i huset, så har jeg jo det veldig bra, sa hun.

«Vi mennesker er til for hverandre. Mor og fars kjærlige omsorg for sine barn. Omsorgen for hverandre i samlivet. Naboens hjelpende hånd. Kollegaens støttende ord. Ditt bidrag til lokalsamfunnet».

Dette er fra Ernas Solbergs nyttårstale og hennes oppfordring om å gjøre noe for andre. Og hun trakk fram noen eksempler på de som gjør nettopp det. Alle kan gjøre en forskjell, sa hun.

Og det er jo få forsetter som går ut på nettopp å gjøre noe andre i det nye året. Det er egoet som er i sentrum.

Vi skal bli tynnere, sprekere, gladere, friskere og rikere. Selvhjelpsbøkene er mange om man vil fordype seg i selvet. Livsstilsrådene er også mange i diverse magasiner om hvordan livet kan bli så mye bedre bare en gjør slik og sånn.

Kanskje vi burde ha flere forsetter som gikk mer ut på at: 1. Jeg skal besøke og ringe venner litt oftere. 2. Jeg skal invitere folk oftere hjem til meg. 3. Jeg skal smile og si hei til alle jeg møter. 4. Jeg skal invitere venner med på tur. 5. Jeg skal si ja til spørsmål om hjelp 6. Jeg skal stikke innom den gamle naboen litt oftere. 7. Jeg skal være inkluderende. 8. Jeg skal bekjempe mobbing.

«Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,

trur eg.»