Om å være innvandrer i Norge

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Norge har vært et ganske isolert og lukket samfunn fram til 60-tallet. Landet høyt i Nord var lite kjent for menneskene i resten av Europa, og enda mindre kjent for menneskene fra Midtøsten og Afrika. Riktignok har vikingene i sin tid vandret ut fra Norge, og Norge som sjøfartsnasjon er blitt verdenskjent. Det gir imidlertid andre perspektiver enn å komme «inn» i det norske samfunn fra verden ute. Det finnes forskjellige typer innvandrere: utenlandske statsborgere som jobber i Norge, utenlandske studenter, turister, adoptivbarn, utlendinger som er halvt norske og har noe familietilknytning i Norge, flyktninger som kommer og søker asyl på grunn av krig og kriser i andre land, innvandrere som er i familie med noen flyktninger her i landet. Så mange varianter.

Hva er det som skal til for at noen fra en annen kultur, en annen religion eller kun fra et annet land, skal kunne finne sin plass her i Norge? Og ønsker Norge nye landsmenn og -kvinner? Det tok lang tid før det norske samfunnet innså at landet faktisk trengte mennesker fra andre land, for å klare de oppgavene som meldte seg. Noen politikere, som Anders Lange i sin tid, drev en aggressiv motstand i forhold til innvandrere. Innvandringspolitikken har vært, og er fortsatt, spesielt streng i Norge i forhold til land i Europa, som f.eks. Belgia, der man i alle år har hatt svært mange innvandrere og der de inngår fullt ut som en del av samfunnet.

Hva skal til for at utlendinger, uansett bakgrunn og årsak til at de havner i Norge, skal trives og bli i landet, i kommunen? Det aller viktigste er språk, så det å ha anledning til å lære norsk er helt avgjørende. Man lærer norsk ved å snakke med andre norske, ved å få undervisning i norsk og også morsmålsundervisning. I Fauske kommune får flyktninger følge det obligatoriske introduksjonsprogrammet, med opplæring i norsk og samfunnsfag. Men hva skjer utenom skolen? Da drar alle hver til sitt, oppsøker gjerne kjente fra land som bruker samme språk som dem. Dette bidrar ikke til å lære norsk. Det som må til er å treffe norske også utenom skolen.

For alle med utenlandsk bakgrunn er det å få en jobb det aller viktigste! Noen kommuner klarer å skaffe jobb til utlendinger og ser på dem som en ressurs, også flyktninger. Mange har med seg utdanning og erfaring og blir viktige for kommunen. Kan vi få det til i Fauske? Flere familier med barn har flyttet fra Fauske i løpet av årene fra de første flyktningene kom til Fauske i 1986. Det er mest fordi de ikke har fått jobb og heller ikke bolig. For to år siden forlot en familie med fire barn Fauske pga dette, og det samme har skjedd med mange andre dessverre. De som får jobb og bolig trives som regel godt her.

Som representant for Rødt i kommunestyret, har jeg tatt opp dette tema noen ganger, men sannsynligvis har jeg gjort for lite. Jeg ser det derfor som en viktig oppgave framover, å gjøre noe både i forhold til jobber og boliger for flyktninger og innvandrere i Fauske kommune. Frivillighetssentralen har prosjekter for å øke kontakten mellom utenlandske og norske. Det er fine tiltak og vi støtter dem. Men det er ikke nok. Vi må også jobbe for å få bedre morsmålsundervisning. Det er viktig også å ha for seg at det å flykte fra hjemlandet er et stort traume og det kommer i tillegg til å ikke forstå språk, systemer og lover i det norske samfunnet. Veiledning og hjelp til å forstå regler og jus i Norge er helt vesentlig, fordi reglene og jussen er vanskelig nok for norske å forstå, og spesielt vanskelig når man ikke kan språket godt. For noen kan det virke som om de forstår, men i praksis blir slike ting for vanskelig. Det kan føre til store problemer for menneskene det gjelder.

Akkurat i dag står det en annonse i avisene fra "Fauske asylmottak for enslige mindreårige i Røvika". De søker etter trygge, løsningsorienterte, forståelsesfulle personer til å jobbe som miljøarbeidere der. Tenk om disse unge menneskene fikk oppleve å bli sett på som en ressurs for kommunen og en investering i framtiden for Fauske! Det er en stor politisk oppgave!

Som kommunestyrerepresentant for Rødt i Fauske, har jeg hatt kontakt med flyktninger og innvandrere i Fauske. Jeg er blitt kjent med ganske mange opp gjennom årene. I fjor ble jeg kjent med to familier fra Syria og mennene sa seg villige til å stå på lista for Rødt. De er interesserte i hva som skjer i Fauske og har begge jobb og bolig. Kvinnene er også engasjerte i saker på sin måte. Vi har jevnlig kontakt, og jeg er ombudsperson for dem. Det vil jeg gjerne få fortsette med. Stem Rødt!

Anne Godding, kommunestyrerepresentant for Rødt og 3. på lista