Om å kjenne sitt ansvar

Gratulerer til Bodø 2024 med en tilsynelatende knirkefritt gjennomført åpningsseremoni sist helg.

Som tromsøværing og valnesfjerding, sitter det jo langt inne å la seg imponere av noe som helst fra lillebror i nord. Men jeg synes faktisk at den seremonien var passe pompøs, passe lang og passe symboltung, slik en god kulturmarkering skal være.

Det har vært skrevet mye i kommentarfeltene, og mange har ment mye om seremonien i dagene etter. Spesielt har mange ment noe om det samisk representert i seremonien.

I 2024 holder i vi fortsatt på å diskuterer hva det samiske er, hvor det hører til og om det i det hele tatt er greit at samer får lov til å synes i det offentlige Norge.

Vi er mange som synes det er både irriterende og merkelig. Og som lar oss provosere av de som setter seg ved tastaturet og ytrer sine tanker omkring hvor mye plass det samiske skal få lov til å få, på bekostning av det norske, nordnorske og det bodøske.

La oss snu på det.

Er det egentlig så rart at det er mange tusen mennesker i landet vårt som ikke skjønner poenget med at det samiske får synes i samfunnet?

Det er jo faktisk sånn at en av favoritthobbyene til den norske stat i nærmere 200 år var nettopp det å sørge for at det samiske skulle usynliggjøres, dysses ned, pakkes bort og glemmes.

Staten Norge brukte mengder med tid og energi på å prøve å kvele et helt folk. Så da er det kanskje ikke så rart at den samme staten som står for utdanningen av oss alle fra omtrent 0 - 19 år (i alle fall), har valgt å utelate at par små detaljer om folket i nord der de skal sammenfatte sin stolte historie mellom to permer og pensum for den oppvoksende slekt.

Jeg tror og håper at det står bedre til med informasjon i skolene i dag. Men da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet så lærte vi null, niks, nada og ingenting om det samiske, i skolen.

Jeg håper dette er endret og at Norge ser sitt ansvar og sørger for tilstrekkelig opplæring om Norges eget urfolk, nå når det endelig er innafor å være stolt same igjen.

I alle fall. Det er ikke så rart at en hel haug med mennesker som har vokst opp i denne tiden ikke har mer kunnskap enn de har om det samiske folk. Mange av dem som uttaler seg kan til og med hende er samer selv, de vet bare ikke om det.

Men altså, tilbake til seremonien. Det var da ikke så mye samisk med der? Det handlet jo mest om torsken. Og jovisst er torsk og havbruk også viktig for samenes næringsgrunnlag, og det har det alltid vært. Men det er det jo for alle i nord, og Norge for så vidt. Torsken var hovedrollen, at det akkompagneres av litt joik og trommer, er jo på sin plass i den lule- og pitesamiske kommunen Buvvda/Bådåddjo/Bodø.

Ja, det samiske var representert. Men var det for mye? Mange av dem som bor i Buvvda er samer selv. Det er vi også på de svarene de som slenger med leppa om det samiske får fra sine sambygdinger. Om disse går med kofte eller snakker samisk, eller ikke; samer er de. Og de vil ha seg frabedt at vi, nå i 2024, fortsetter å rakke ned på det samiske i enhver anledning som oppstår.

Som nordsame må jeg jo være enig med min samiske søster, Ella Marie Hætta Isaksen; det lille som var av samisk i åpningsseremonien også ble skivebom.

Hun sa: ”Vi står på pitesamisk og lulesamisk jord. Men har dere hørte et eneste pitesamiske eller lulesamisk ord, fra denne scenen i kveld. Jeg kan ikke representere urfolket her som har beskyttet havet, som har beskyttet landet. Jeg kommer hit som nordsame, med en enorm respekt for det samiske samfunnet her.»

Som nordsame og innflytter til området selv, så har jeg heller ikke full kontroll på hele det pitesamiske og kulturelle pitesamiske og lulesamiske kulturtilbudet. Men til og med jeg har fått med meg at det finnes mange dyktige folk, samer og pitesamer i området.

Ikke minst en dyktig og ettertraktet pitesamisk joiker i Mads Pavall, fra en samisk familie i Fauske kommune. Så kanskje skulle han vært invitert mer enn finnmarkingen som fremførte den innledende joiken da torsken kom inn?

Og om det var slik at de helst ville ha nordsamer med, så kunne de alltids ha snudd nesen mot Indre Salten og Saltdal. Der bor det mange av nordsamisk språk og kultur. Blant annet den unge og svært dyktige artisten Elin Oskal. Hun kunne ha gjort en flott figur og avslutning på det passelig lange, passelig obskure og symboltunge åpningsshowet.

Det mener jeg Bodø2024 må prøve å ta på alvor det neste året.