- Og så da.....?

Nå er ord og uttrykk vi brukte i partiprogram og valgkamp byttet ut med helt andre formuleringer.

Nå handler det mest om makt, posisjoner og fordeling av politiske verv.

Hvem skal få ordførerkjedet rundt halsen eller bli utvalgsleder? Hvordan vil posisjon og opposisjonen se ut og hvem vil stå tomhendt tilbake?

Det kalles ofte valgteknisk samarbeid når en forsøker å blande rødt og blått, gult og grønt for å og lage en ny, fin og troverdig fargeblanding.

Men det er ikke sååå lett å få kabalene til å gå opp.

Og det må bli et resultat og et samarbeid som takler utfordringene som melder seg.

Av og til virker det som om det til syvende og sist handler om størrelsen på kamelene en er villig til å svelge. Men i neste omgang må jo partiene også forklare hvorfor og hvordan de (kamelene) ble spist og hvordan det smakte? Og til sjuende og sist: hva får de til? Vil folk flest merke noen endringer i hverdagen?

Det er ikke lett. Verken i Saltdal, Fauske og Meløy er partiene i mål med forhandlingene. De planlagte datoene for å konstituere nytt kommunestyre er utsatt.

Og så?

Vil det skje store endringer når de nye kostene i kommunestyrer og fylkesting kommer i arbeid? Det er jo mye å ta tak i.

Her er et tips om hvor en kan starte politiske diskusjoner, kanskje med mål om bred enighet?

SIFO (statens institutt for forbruksforskning) kom i august ut med rapporten Dyrtid 4. Den heter: «Det er ikke over ennå. Husholdningenes økonomiske trygghet i august 23».

De oppsummerer:

«Over halvparten av husholdningene strammer inn på forbruket. Det gjelder spesielt de med lavest økonomisk trygghet, som også mangler sparepenger og tar opp lån for å få endene til å møtes. Boutgiftene er et stort problem for både leietakere og boligeiere. Mange må stramme inn for å ha råd til mat. Ett av åtte hushold er matusikre, og seks prosent har svært lav matsikkerhet. Betalingsproblemene er mer omfattende enn for ett år siden».

Det er alvor.

Noen frykter at vi tydeligere og tydeligere ser tegn på at velferdsstaten er på vei ut og at et råere klassesamfunn er på tur inn?

Kan hende er det dette, å bekjempe fattigdommen, som er den største utfordringen for de nye folkevalgte?

Asgeir Solstad, dosent ved Nord Universitet, har en tankevekkende kronikk i Avisa Nordland 25 september med overskrift «arbeidslinja - en omvei til velferd»? Han skriver:

«Arbeidslinja bidrar til at hushold som er avhengig av de laveste ytelsene fra NAV, lever liv i kontinuerlig bekymring for hvordan nødvendige utgifter som husleie og strøm kan dekkes. De erfarer stadig økende utenforskap, som igjen øker risikoen for at veien til arbeidslivet blir stadig lenger. Det er rundt 115000 barn som vokser opp i hjem med lavinntekt i Norge»

Jeg må lese en gang til......

«Det er rundt 115.000 barn som vokser opp i hjem med lavinntekt i Norge».

«Arbeidslinja», skriver han, «innebærer at så mange som mulig skal leve av egen arbeidsinntekt». En måte å stimulere til at folk står i jobb er å holde «de laveste ytelsene i velferdsstaten lavere enn laveste lønn».

Et av problemene med dette er at «det beskytter ikke barn mot fattigdom». Han skriver at ingen til nå «forskningsmessig har klart å bevise at arbeidslinja er virkningsfull når det gjelder å få flere i arbeid enn andre løsninger».

Han avrunder kronikken med et spørsmål nye og gamle politikere og kommunestyrer kanskje bør gruble på: «Hvordan kan sosialpolitikken innrettes for at den ikke skal fungere som en del av det som gir økte forskjeller og mer fattigdom?

Dette ble aldri noe stort og hett tema i valgkampene.

Når vi nå får inntrykk av at alle partier sonderer og snakker med alle andre partier får vi håpe det gir gode erfaringer.

Om så er det kanskje mulig å utvikle et tverrpolitisk samarbeid om å ta nye grep i sosialpolitikken og bidra til å redusere og avskaffe fattigdom?

Vi får se!

Lykke til!

Vi føler og følger med dere!