Nye rekorder

Denne overskriften fikk kjapt fram et minne om skøyteløperen Knut «Kuppern» Johannesen. Jeg husket hans vinnerløp på 10000 meter i vinter olympiaden 1960 i Squaw Valley i Canada.

Fem mann fikk bedre tid enn Hjalmar Andersens (Hjallis) åtte år gamle verdensrekord på 16.32.6.

Knut Johannesens vinnerløp er trolig et av norsk skøytehistories mest omtalte. Vinnertida låter som musikk: 15.46.6.

Bob Beamon dukket også opp. Den 1.91 meter lange lengdehopperen satte verdensrekord i Ol i 1968 i Mexico med et hopp på vanvittige 8.90. Det var en forbedring av gjeldende rekord med 55 cm! Den ble stående i 23 år!

Ordet rekord gir raskt koblinger til slike store idrettsprestasjoner og andre hendelser helt utenom det vanlige. Noe som gir grunn til å juble og skryte.

Men ordet kan jo også brukes uten at det er snakk om verdensnivå. Personlig rekord heter det gjerne. Det er kanskje velegnet for å huske egen tid på 60 meter, at vi svømte 200 meter og fikk svømmeknappen, gjennomførte en fjelltur eller oppnådde et eller annet vi ikke hadde greid før. Å sette personlig rekord i et eller annet hverdagslig kan kanskje være et egnet mål for noen og enhver?!

MEN

Akkurat nå er rekord et ganske skummelt ord.

Ordet er sentralt i beskrivelsene av voldsomme regnskyll, flom, ras, ødelagte hus, jorder og veier. Det er visst ny rekord i ødeleggelser! Og det handler om Norge!

Aftenposten brukte 12 august overskriften «Katastrofen sett fra luften» i omtalen av ekstremværet «Hans». De skrev at «Flomkatastrofen er snart inne i sitt sjette døgn. Skadeomfanget er enormt og strekker seg over flere fylker.»

Bildene i reportasjen viser hvordan høyballer og drivved flyter i Mjøsa, at campingplasser er oversvømt og at deler av Hønefoss ligger under vann. På side 8 omtales at «tallet på evakuerte nærmer seg 4000!» Det opplyses i en overskrift at «ekstremværet stopper godstransporten i store deler av landet».

Det mobiliseres. Politi, brann og redningsetater er i beredskap. Folk i sivilforsvaret deltar i opprydding, evakuering, sikring og redningsarbeid. Frivillige stiller opp. Det er stor mobilisering og test på om kriseberedskapen er god og om samarbeid fungerer.

Er dette bare et eksempel på naturens herjinger, «sånt som skjer iblant og noe vi må regne med fra tid til annen?»

Eller er det et av mange andre varsler om at noe er annerledes enn før og i ferd med å bli riv, rav, ruskende galt?

Rett og slett: Et varsko om forverring av klima og naturkrisene?

Mandag 3 juli ble gjennomsnittstemperaturen på jorda målt til 17,01 grader.

Tirsdag og onsdag var den 17,18. Dette er de tre varmeste dagene som noen gang er registrert! Det meldes om hetebølger og temperatur-rekorder flere steder i verden.

Høye temperaturer tar livet av mennesker.

Tidsskriftet Nature omtalte nylig en studie som viste at opptil 61000 personer døde i fjor, som et direkte resultat av varmebølgene i Europa.

Mellom 12. og 25. juni ble det registrert 100 dødsfall på grunn av varmen i Mexico. I Beijing ble det registrert rekordvarme på 41 grader 22 juni. I Nord Afrika er det målt temperaturer over 50 grader.

Det påstås at rundt 90% av dødsfallene som skyldes klima dreier seg om mennesker i det globale sør.

Havtemperaturene øker også.

I Florida ble det målt rekordhøye 38,4 grader - rundt 6 grader over normalen.

Det bidrar til at isen i Antarktisk smelter fortere enn før og gir rekordlav havisdekning.

Slik kan jeg fortsette med eksempler på at klima og natur endres til det verre.

Det ene tar det andre. Hva blir sluttresultatet når det skjer så mye på en gang?

Verdensbanken sier i en rapport at de regner med at fram til 2050 vil 230 millioner mennesker bli drevet på flukt fordi klimaendringer gjør store områder ulevelige.

Mange blir klimaflyktninger!

De er nødt til det for å prøve å overleve.

Men hvor kan de dra, og hvem vil ta imot dem med åpne armer?

Skal Indre Salten ønske noen av dem velkommen?

«Hans» blir ikke den siste.

Det blir flere rekorder og katastrofer.

Vi trenger en overskrift for hva som må gjøres.

Jeg foreslår BEREDSKAP!