PANELDELTAKERE. Paneldeltakere som hilser på hverandre fra venstre Roar Hansen, Per Gunnar Skotåm, Ola Torstensen og Bård Vegar Solhjel. I bakgrunnen Per Olof Blind og Størker Bjørnstad. Alle foto: Arild Bjørnbakk
PANELDELTAKERE. Paneldeltakere som hilser på hverandre fra venstre Roar Hansen, Per Gunnar Skotåm, Ola Torstensen og Bård Vegar Solhjel. I bakgrunnen Per Olof Blind og Størker Bjørnstad. Alle foto: Arild BjørnbakkMANGE. SV-leder Ole Tobias Orvin til venstre og møteleder Anne Stenhammer foran var godt fornøyd at salen var fullsatt på SV-møtet om gruvedrift og miljø.SULIS-BORD. Det var mange fra Sulis som tok turen for å delta på møtet. Fra venstre Bjørn Skoglund, Wenche Spjelkavik, Kjell Olsen, Anders Wenzell, Tove Wenzell og Kathrine Moan Larsen.

Nye muligheter for rensing

Forurensingen i Sulis kan bli en mulighet til nasjonal og internasjonal forsking. Det mener fylkesgeolog Ola Torstensen.

Publisert Sist oppdatert

SULITJELMA/FAUSKE: Det var under det åpne møtet som SV hadde mandag, hvor temaet var ny gruvedrift i Sulitjelma og de miljømessige sider ved dette, at Torstensen kom med utspillet.

Alle gruver

Avrenning er et problem man har alle steder der det har blitt åpnet for gruvedrift. Ikke minst er det tilfelle i sulfidmalmgruver som Sulitjelma.

- Det som er en forurensning og et problem i Sulis kan bli en mulighet. Men da må det bygges opp kunnskap om rensing som kan selges. Kompetanse som kan brukes både nasjonalt og internasjonalt, sier Torstensen til Saltenposten.

På møtet antydet han at forurensingen i Sulitjelma kan føre til et godt samarbeid mellom staten og investorer. Men det må stilles krav til staten, samtidig som forsking og utvikling løftes opp.

Metallmengdene

Prosjektleder Roar Hansen i Fauna tok for seg utviklingen av gruvedriften i Sulis helt fram til stansen i 1991. På vel hundre år ble det tatt ut 26 millioner tonn malm fra 18 gruver. Det ga 460.000 tonn kobber, 280 tonn sølv og 3,7 tonn gull, forklarte Hansen.

Han pekte på at Nye Sulitjelma Gruver har over 15 millioner tonn malm som er påvist og som de kan ta ut. I disse dager kommer konsekvensutredningen.

Avrenningen

Avrenningene fra tidligere gruvedrift og tipper gjør at det følger med cirka 25 tonn kobber hvert år i vassdraget. Fullt utnyttet utgjør det en verdi på 10 millioner kroner.

70-80 prosent av denne avrenningen kan kontrolleres via gruver, og dette metallet kan hentes ut med kjent teknologi. Om halvparten av dette metallet hentes ut, kan det dekke betydelige deler av driftskostnadene for et eventuelt anlegg som både tar rede på kobber og renser vannet.

Presse staten

Per Gunnar Skotåm som representerer Rødt, men også har lang erfaring i gruvedrift med eget selskap, gjorde klart at han var en ivrig ambassadør for gruvedrift. Han er lei av snakket om at det ikke finnes løsninger for rensing.

- Det koster småpenger, fra 800.000 til 10 millioner kroner å få til rensing, og i tillegg kommer driftskostnad. Men vi må presse staten til å gjøre noe, sa han.

Skotåm er lei av at det snakkes om kompliserte løsninger for rensingen.

- Det er ikke to romskip som skal monteres sammen på baksiden av Mars, det er noe mye enklere.

Miljøkravene

Han er like klar på at det ikke må fires på miljøkravene.

- Når det skal etableres ny gruvedrift, skal det også stilles strenge krav. Vi aksepterer ikke å være andrerangs innbyggere ved at det fires på kravene for at vi skal få gruvedrift, sa Skotåm.

Kritikk

Fauske kommune fikk kritikk fra naturvernforbundets Erling Solvang. Han mener at kommunen burde sett på flere steder for deponi enn Langvannet.

Samtidig gjorde Solvang det klart at naturvernforbundet er for gruvedrift.

Også fra salen kom det spørsmål om deponi og Langvannet. Ordføreren benektet at kommunen tok snarveier i miljøsakerm, og at kommunen skal i gang med en tiltaksplan.

Powered by Labrador CMS