RØDT. 1. mai-høvdingen Kjell Basse Lund tar et godt tak rundt det røde flagget og følger oppfordringen til avdøde Dag Skogheim om å flagge på 13. januar til minne om 1907. Oppfordringen går ut på å flagge med det norske flagget. Foto: Arild Bjørnbakk
RØDT. 1. mai-høvdingen Kjell Basse Lund tar et godt tak rundt det røde flagget og følger oppfordringen til avdøde Dag Skogheim om å flagge på 13. januar til minne om 1907. Oppfordringen går ut på å flagge med det norske flagget.

- Ny flaggdag for Sulis

- Det er på tide at hendingene 13. januar 1907, da arbeiderne samlet seg på isen, blir til en fast flaggdag.

Publisert Sist oppdatert

SULITJELMA: Kjell Basse Lund foreslår dette, og støtter seg til et utspill som avdøde Dag Skogheim kom med før han døde.

En god ide

Det var i fjor høst at Dag Skogheim henvendte seg til Kjell Basse Lund, på grunn av hans fortid som fagforeningsleder i Sulis.

- Jeg ble egentlig litt fanget av ideen og syns den var bra, derfor sendte jeg som svar til Dag at ideen og utspillet skal følges opp lokalt. Derfor er det at vi nå vil at første flaggdag blir 13. januar 2016, sier Kjell Basse Lund.

Han oppfordrer alle, hvor de enn måtte være, som har tilknytning eller følelse for Sulis til å flagge denne historiske dagen.

Historisk

Saltenposten har fått adgang til Dag Skogheim sin henvendelse om flaggdag i Sulis, der han blant annet skriver:

«Navnet Sulitjelma lyser som en fakkel i norsk moderne historie. Arbeidsforhold var så rigorøst bestemt av verksledelsen at stedet ble kalt Lapplands Helvete. 13. januar 1907 reiste Sulitjelma-arbeiderne seg i sinne og protesterte mot de rådende forholdene. Alle kjente risikoen når det gjaldt å sette seg imot arbeidsforholdene. Alle organisatører skulle sparkes og sultes ut.

Slavemerket

Men i hemmelighet hadde de holdt møte og blitt enig om en felles dag da arbeiderne i alle gruver skulle nekte å ta slavemerket som arbeiderne straks kalte det. Et blylodd til å henge rundt halsen før arbeidet tok til.

I alle gruver var i all hemmelighet møter holdt og vedtak gjort om absolutt solidarisk holdning når aksjonen ble satt i verk.

Nektet

Da arbeiderne møttes til arbeid i gruvene den bekmørke januarmorgenen i 1907, nektet de å ta slavemerket.
- Nektet de arbeid?

- Nei, men vi tar ikke slavemerket, var svaret.

På isen

Dette var signalet til alle at Sulitjelmas arbeidere, kvinner og menn ikke ville noe mindre enn full organisering. Straks buldret det bokstavelig talt i hele Sulitjelmadalen.

Brakkene tømtes for folk. Alle ville til Langvannet der det snart var svart av folk. Sulitjelmaverket tillot ingen å holde møter i brakkene, men Sulitjelma-arbeiderne samlet seg med himmelen som tak og fjellene som vegger.

Talestolen

Én etter én sto de opp på en margarinkasse ute på isen. Alt var improvisert, alle hadde fri adgang til talerstolen, margarinkassen på isen.

- Som et dundrende punktum ble under dette legendariske møtet på isen bestemt at organisering av alle Sulitjelmas arbeidere skulle settes i verk», skriver Skogheim i sine betraktninger til dagen.

Han oppfordret alle unge som gamle uansett hvor de bor i landet eller ute i verden, til å flagge 13. januar.

Powered by Labrador CMS