Ny anleggsmaskin til over 20 millioner i drift på jernbanen

SALTDAL: - Tuuuuuut, sier det like etter vi har startet fra Lønsdal stasjon i retning nordover.

Vi har passert et gult rektangulært skilt, litt likt forkjørsrett-skiltet, og det betyr at lokføreren har plikt å varsle at toget kommer. (Og jeg som har trodd at toget tuter til gjestene på badeplassen i Nordvika av ren hyggelig hilsen...) Kjøretøyet vi sitter, en LTR-17 0365162A i kan styres i begge ender, og ble satt inn i drift like før påske.

Som en datamaskin

- En helt ny verden. Maskinen vi hadde før var gammel og utslitt, og den går til opphugging. Denne er som en stor datamaskin, forteller lokfører Raymond Eliassen, og forteller litt om hva skjermene med sine grafer viser på instrumentbordet framfor ham.

Den viser blant annet lufttrykket som skal være på fem bar.

Han har vært i Hokksund for å få opplæring på den svære maskinen som kan trekke over 1000 tonn, og som daglig er i bruk.

Slike maskiner erstatter nå gamle slitere over hele banenettet i Norge. De skal brukes hele året til snørydding, vedlikehold- og bergingsarbeid. Anleggsmaskinen har sitt stasjoneringssted på Fauske, ved jernbanestasjonen, hvor Bane Nor sitt kontor for strekningen Saltfjellet- Bodø holder til med sine 20 ansatte.

Ikke alle klarer

Raymond Eliassen (40) var ferdig med lokførerutdanning i fjor vår, og har også jobbet ute i felten med fjellsikring sammen med Hans Hauahei. Hans interesse for tog og teknologi gjorde at han søkte lokførerutdanningen, som er en betalt utdanning.

- Det er ikke alle som begynner på utdanningen som klarer den. Blant annet må en gjennom en femtimers psykisk test med mange vanskelig oppgaver som gjøres på tid. Noe er visstnok hentet fra pilotutdanningen, forteller Eliassen.

Han har blant annet fått kjøre flytoget mellom Drammen og Gardemoen i 210 kilometer, og synes det var en spesiell erfaring. Det går unna, og da kjører en etter automatisk togkontroll. Systemet, som blant annet varsler om fart og kan starte automatisk nedbremsing, har de ikke på Nordland.

Fra Steinkjer-Bodø

Fjellsikringsgruppa på fire mann jobber med fjellkontroller på strekningen Steinkjer-Bodø. Hauanhei har legger inn data på en Ipad, men han har også en blå perm, som begynner å bli fyldig med ark. Han viser meg et over Blåhammaren tunell. Risiko 1 har den fått etter kontroll, mens høyeste risiko en graderer med er fire. Det er mange tuneller på strekningen de kontroller. Noen er bare 30-40 meter lange. Da går det gjerne en vei oppå.

- Dette er dokumentasjon på kontrollene vi har hatt nå mellom Bodø og Saltfjellet, som vi startet med i midten av april.

Nå gjenstår bare to kontroller på vei sørover til Dunderdalen. Fjellsikringsgruppa har en del reisedøgn i løpet av året. Hauahei og Frode Falmår bor på Mo. De har begge sertifikat for bergsprenging..

Favoritt-plass

Det er varmt i lufta og solbrille-vær. Hauahei forteller at det er alltid flott å jobbe i Lønsdal.

- Været er nesten bestandig bra, og så er det et kjempeflott område. Vi nærmer oss fjellskjæringen de skal kontrollere og lokføreren sakker på farta. Karene klyver ned stigen og tar plass i liften. Så bærer det til værs med hver sitt spett i hånda. De dunker med spettet og dirker løs steinblokker som sklir sakte ned på bakken.

Etterpå tar de seg også en runde på bakkenivå med spettene. En plass i fjellet er det markert med røde sirkler med. Her skal det boltes. Sikkerhet og forebyggende arbeid er viktig for Bane Nor. Karene forteller flere ganger underveis hvor godt arbeid som ble utført i sin tid da jernbanen ble bygget. Solid ingeniørarbeid.

I tunnelen

Neste plass vi ruller videre til er Kjemåga tunell. Her vil de vise arbeid som er gjort i forbindelse med at det kom inn mye vann i tunnelen og på svillene/skinnene.

Noen plasser er det lagt matter på veggene, og for tre år siden begynte de å prøve ut injeksjon i bergsprekker for å lede vannet vekk.

En del arbeidet til disse karene må utføres på nattestid, når det ikke går tog. Sprengstofflageret er på Storforshei hos Rana Gruber.

Etter tunellbesøket må vi stoppe opp å se på Kjemåga. Elva glitrer i solskinnet og lager god dur.

- Her var det mange krigsfanger som mistet livet og det var en fangeleir rett ved her, forteller Eliassen.

Ikke sammenlignes

Tilbake på Lønsdal stasjon venter et annet arbeid for karene. Nå skal de koble fra vogna med liften på, og flytte pukkvogna for den skal på bremsejekk dagen etter og være med når de setter nesa sørover. På en skjerm kan lokføreren følge med på at koblingene mellom vognene som Falmår hjelper til med, går greit. Det blir mye fram og tilbake, skifting spor og det ser ikke helt lett ut å manøvrere denne doningen.

- Det kan ikke sammenlignes med å kjøre bil i det hele tatt, forsikrer Eliassen med et smil.