Norge på langs - med milevise avstikkere

I kveldingen torsdag 25. januar kom Anders Helstrup (38) fra Oslo og Jan Arne Janssen (34) fra Hellesylt i Møre og Romsdal fram til tettbebyggelsen i Sulis. Med seg hadde de Anders sin firbeinte og robuste venn Obelix. Alle kom trekkende med hver sin fjellpulk.

Dagens etappe hadde gått fra Coarvihytta.

De har vært på farten i 11 måneder. Rundt 300 mil er det blitt. Starten på turen nordover skjedde på Lindesnes 2. mars i fjor. Målet er Vardø som de har kalkulert med å nå en gang i mai måned. Da har de vært på farten rundt 14 måneder og lagt bak seg omkring 450 mil.

Vandrepause
Nå så de fram til en skikkelig «vandrepause» i Sulis, der Kjell Sture Hugaas og kona Eva hadde stilt deres leilighet på Sandnes til disposisjon for de humørglade og sympatiske langvandrerne. Begge to synes det er aldeles fabelaktig snilt av Hugaas-ekteparet å la dem få husere og styre seg sjøl i leiligheten deres.

- Og Sulis er jo virkelig litt av ei naturperle, og har så mye interessant å by på. Her blir man lett kjent med folk. Vi håper vi kan få anledning senere til å komme hit å nyte og studere naturherlighetene, både fiskevatna og de ville fjelltoppene og mye annet lokker veldig.

Reparasjoner
Da jeg møtte dem i leiligheten for en turprat, og gode Anna Eliassen som deler huset med Kjell Sture og Eva, stilte opp med et stort fat nystekte vafler og ekte sulis-blåbær samt nykokt kaffe, ja, da viste turgutta full overraskelses-glede.

De to timene denne intervju-seansen var påtenkt, ble til hele fem...

Anders og Jan Arne var fornøyd med «tur-utviklingen», men mye av utstyret har fått hard medfart. Mye av tiden siden de ankom Sulis har derfor gått med til å reparere og forbedre dette, slik at de står «godt rustet» for resten av ferden.

På posten i Sulis (Koopen) har de fått hentet pakker som ventet på dem. De hadde også vært en tur til Bodø og hilst på bekjente og venner og også fått skaffet seg ei ny fjellski, stålkanten på gammelskia hadde gått ad dundas.
Saken fortsetter under bildet

Hundens pulk var det ikke mye igjen av, men ny pulk var ankommet Sulis og skulle nå klargjøres.
Nye potesko
Dessuten måtte også Obelix få seg nye potesko, de gamle var utslitt. De kontaktet Blind-familien i Sulis som straks stilte opp med ypperlig reinskinn til dette formålet, så nå var det bare å komme seg i gang med «nål opg tråd» og skape nye solide potesko til den trofaste turkompisen.

Anders forteller at hunden er ni år og en blandingshund mellom grønlandshund og siberian husky. Den er en omplasseringshund som han adopterte noen måneder før turstart, og den kom da fra Foreningen for omplassering av dyr.

Et solid telt
Skiskoene deres har også fått voldsom medfart på ferden og her måtte det nye til. Deres robuste vintertelt, Helsport Patagonia, som selveste Børge Ousland har vært med å utvikle, har greid seg utmerket.

For sikkerhets skyld har de gjort noen «ekstrasurringer her og der», og er sikker på at det ypperlige teltet vil fungere prikkfritt videre. Det tåler mye juling står virkelig for en støyt.
Saken fortsetter under bildet

De har for øvrig hatt fire ulike telt i bruk på turen. «Primusen» (brenneren) er av universaltypen som kan bruke både gass og som de har valgt, renset bensin, som har fungert meget bra.

- Jo da, det ser lovende ut, kommer det optimistisk og smilende fra Anders og Jan Arne som legger til:

De er klar får nye strabaser i den nordkalottske utfordrende og spennende villmarka.
- Men sannelig er det langt igjen, før vi via Nordkapp kan legge i vei over vide Varangerhalvøya, for endelig å nå fram til Vardø.

Går det slik de har planlagt skal de da ha vært innom Norges fire ytterpunkter; Lindesnes, Vestkapp, Nordkapp og Vardø. De har også «hilst på» Norges midtpunkt i Skjækerfjella i Trøndelag.

Vestkapp (utsiktspunkt) finner vi 497 moh. på fjellplatået Kjerringa, som ruver over Stadhavet i Selje kommune i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Det regnes som det vestligste fjellplatået i Norge.
Saken fortsetter under bildet

De forteller at de i gjennomsnitt på turen har forflyttet seg cirka 16 kilometer per dag. De har padlet i kajakkene i tre måneder, rundt tusen kilometer, men likevel er dette bare omtrent en prosent av Norges kystlinje. Obelix drar en pulk på mellom 30 og 35 kilo, resten av de til sammen rundt 150 kiloene får de slite på selv. I tillegg veier rygg-sekkene (Norrøna) omkring 20 kilo.

Av yrke er Anders VVS-ingeniør i hovedstaden og Jan Arne er IKT-rådgiver hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Han bor i Molde. De forteller at de traff hverandre på den måten at Anders som også driver med base- og fallskjermhopping, troppet opp i Hellesylt. Like ved familiegården til Jan Arne er et populært fjell som brukes meget flittig til denne dristige aktiviteten, og dermed var det gjort.

Friluftlivets gleder bandt dem straks sammen, og ideen om virkelig å utfordre kongerikets kontrastrike natur med en langtur, vokste seg fram. Dette ville de prøve å fullføre.

Planleggingen av turen tok ett år. Det er veldig mange detaljer som skal på plass, de føler de er godt forberedt. Nå er det med stort pågangsmot og optimisme de endelig er i gang med maraton-ferden.
Begge har de fått permisjon fra sine stillinger i et og et halvt år for å få fullført drømme-ekspedisjonen. De jobber og drar lasset sammen, går godt overens. Det må man også når man gir seg innpå slikt som dette.

Deres hovedlager, mat og utstyr - og «oversikt», har de på gården til Jan Arne på Hellsylt. Det har fungert fantastisk flott og vært helt avgjørende for at det hele har fungert så bra.

På spørsmålet om hvem de har som sponsorer, kommer svaret kjapt.

- Jo da, dette er karer som vet hva de vil og flott at det ennå finnes noen igjen av denne støpning.
De har opplevd mye storslagen norsk natur, fra de la ut fra Lindesnes uten ski 2. mars i fjor. Etter 14 dager møtte de snø og fikk ta skiene fatt gjennom Setesdalheiene og Ryfylkeheiene, blant annet over Blåsjø hvor vi finner Norges største kraftmagasin.

Så ble Haukeliseter neste stopp og derfra på ski over Hardangervidda, hvor det russiske isboret laget av titan fikk prøve seg på cirka to meter tjukk is.

Resultatet ble noen herlige ørretmåltider, før de så nådde fram til Ustaoset.

Værgudene var til tider meget lunefulle og i Hallingskarvet, hvor de i turprogrammet hadde lagt et besøk til det spartanske krypinnet til legenden Arne Næss; professoren, filosofen, fjellklatreren, naturverneren med mere.

Etter at Arne Næss gikk bort, er det Geilo klatreklubb som har tilsyn med dette ikonet av et fjellkrypinn, og hvor Næss trivdes aller best og virkelig levde det «enkle liv». Skarvereiret var uten tvil denne vidtfavnende friskusens Shang-Ri-La...

Saken fortsetter under bildet

Fra Finse fikk de dagevis med flott vær og glimrende skiføre. Deretter videre nordvest-over gjennom daler og over fjell til de via Aurlandsfjellet hadde Sognefjorden «under føttene». Snart var det tid for at kajakkene ble deres framkomstmiddel.

Den går for å være verdens lengste isfrie fjord med sine over 20 mil. I dette landskapet padlet de i cirka 35 mil.
Det ble til sammen rundt tusen kilomoeter padling over et tidsrom på tre måneder - hvor de også var innom Vestkapp. Her ble det også tid til et besøk i Geiranger, blant annet.