MYE UTSTYR. Per Gunnar Skotåm hadde mye utstyr med seg som skulle brukes under gruvefilmingen på filmcampen i Målselv. Her er det regissør Nils Gaup som svinger med hammeren i fjellveggen. Foto: Arild Bjørnbakk
MYE UTSTYR. Per Gunnar Skotåm hadde mye utstyr med seg som skulle brukes under gruvefilmingen på filmcampen i Målselv. Her er det regissør Nils Gaup som svinger med hammeren i fjellveggen.

Sulis-filmen

Nils Gaup: - Fantastisk å være i gang med filmingen

- Et stort prosjekt som Sulis-filmen tar gjerne tid. Derfor har det gått 12 år siden vi startet, sier regissør Nils Gaup.

Publisert Sist oppdatert

En opplagt og fokusert Nils Gaup har gått inn i filmbobla og er litt fjern å nå med noe annet. Men han tok seg tid til et kort intervju mellom de mange filmopp-
takene på FilmCamp i Målselv, som er
første filmsted.

Film er intenst arbeid, filmstjerner og statister som hadde vært oppe allerede ved 2-3-tiden om natta for å stille ferdig sminket klokken 5.30 med rette klær tilpasset 1890-årene.

- Vi har fått filmet i flere dager og det er fantastisk å komme i gang, dette er absolutt et stort prosjekt. En krimfilm eller lettere produkt hadde vi selvsagt laget langt lettere og hadde tatt mindre tid, sier Gaup og legger til at det er mye som skal på plass i et historisk drama som dette.

I 2010 gikk Nils Gaup og Tomas Evjen i 1. maitoget i Sulis, en av de største markeringene på denne dagen i landsdelen.

- Året etter satt du i Daja i Sulis i tre måneder og leste deg opp på historien om gruvesamfunnet?

- Det var høsten 2011, jeg leste gjennom mye om det som hadde skjedd i Sulitjelma. Jeg møtte også historiker Wenche Spjelkavik som har skrevet sin hovedoppgave om gruvesamfunnet, et samfunn hun kjenner svært godt.

- Men i juni samme år var du også en tur i Sulis hvor du gikk på en lang tur inn i gruvene?

-Det var kjentmann og tidligere gruveslusk Per Gunnar Skotåm og en annen i miljøet Kjell Basse Lund sammen med Tom Vidar Karlsen som skulle få se gruvene, forteller Gaup.

Saltenposten ved undertegnede Arild Bjørnbakk var med på turen som journalist.

En syv timer lang tur hvor regissøren fikk et inntrykk av hvordan det var inne i gruvene, fra de eldste som strekker seg 130 år bak i tid, til de gruvene som det var drift i fram til 1991.

- Hva er denne filmen for deg, Nils?

- En historie om at vi kan ta kontroll over eget liv om vi er mange nok som vil det. Vi kan diktere over alt og ta kontroll.

- Hva tenker du om arbeiderkampen som oppsto her?

- Den pågikk flere steder, Nordens
Klippe var et begrep i Kirkenes og de startet tidlig. Det var ei sterk markering på isen i Sulis i 1907 for at flest mulig skulle bli organisert. En nordisk modell av arbeiderkamp som har en symbolsk verdi, et mikrokosmos av Norden den gang.

- Alt forandres, også virkeligheten. Vi har opplevd i denne tiden hvor høyrekrefter har overtatt styringen flere steder som Brasil, USA og Tyrkia. Putin som gikk inn i
Georgia og senere Krim, etter hvert også i Ukraina. Det forandret virkeligheten og det forandrer også storyen. Klimapolitikken er det ikke så mange som interesserer seg for. Vi ser politikere som ikke vil gjøre noe med klimaet. De er kjøpt og betalt av storkapitalen. Det er ikke forskjell om vi snakker om Russland, Norge eller USA for det er faktisk snakk om oligarker som bestemmer.

- For oss så skal vi til Riga i Latvia for å filme. De baltiske landene kan være det neste som Putin vil ha kontroll over. Filmfolk og kulturfolk jobber folk til folk det er viktig i denne tiden med folkesamarbeid.

- Når de får bruke sin egen dialekt da blir de bedre, avslutter Nils Gaup før han blir avbrutt av noen fra filmteamet som har behov for regissøren.

På filmsettet snakkes det mange dialekter, og flere språk. Regissør Nils Gaup har latt skuespillerne får bruke sin egen
dialekt.

Powered by Labrador CMS