- Nei, jeg vil ikke ha noe bråk

Ungdommene på Trones skole lærte seg å si nei, og å stole på at magefølelsen varsler en farlig situasjon. SE VIDEO

Publisert Sist oppdatert

På det strøkne gulvet i gymsalen på Trones, sitter ungdomsskolen i en halvsirkel. Oppmerksomheten er rettet mot Marita Sæther og Line Giertsen. Med dempede stemmer berører de et tema som ikke er hverdagskost på skolebenken.

- Vet dere hva som er den vanligste formen for angrep? Line spør forsamlingen.

Elevene kommer med flere forslag.

- Å bli lagt i bakken? svarer en.

Svaret er kvelning, og deretter kommer forklaringen på hvordan man kan unnslippe to hender rundt halsen.

Marita etterligner en overfaller, og tar et kvelertak på Line. Line reagerer raskt med å dra hendene utover, og samtidig spenne opp et kne.

Beiarn er første kommune ut, i Krisesenteret i Saltens skoleturné. Dagen innledes med et to timer langt kurs i selvforsvar.

Vold, overgrep og angrep er blant dagens stikkord, og Marita og Line skal lære ungdommene enkle teknikker for å redde seg ut av et overfall. Begge er instruktører på BB gym i Bodø, og Marita er ansatt på Krisesenteret i Salten.

Line forteller ungdommene om de forskjellige tilstandene mennesker normalt befinner seg i. De er enten hvite, gule eller røde.

- Hvis du er i den hvite tilstanden, da er du uoppmerksom på verden rundt deg. I den gule er du observant. I den røde er du stressa og redd. Vi skal prøve å være i den gule sonen, forklarer hun.

Elevene stiller seg på en rekke, og holder opp slagputer. De slår et slag med venstre hånd mot puten, så et med høyre.

- Så løfter dere hendene, og orienterer dere. Når man blir overfalt får man tunnelsyn, og da må man se nærmere på omgivelsene. Kanskje er det mer enn én gjerningsmann?

Jentene viser, og elevene etterligner.

Line og Marita understreker flere ganger at det er viktig å øve realistisk, fordi da setter øvelsene seg på impuls, og det vil være lettere å reagere hvis én skulle være uheldig å møte feil person, til feil tid. Elevene går sammen to og to, og bytter på å være overgriper.

- Vi må være litt teatralske når vi øver. Rop: «Nei, gå bort», instruerer Line med innlevelse.

Den alvorlige stemningen er i ferd med å gi etter, og flere smil sprer seg blant ungdommene mens de øver. Det er slik det må være hvis en skal legge hemningene fra seg.

Men kurset handler ikke bare å lære slag og knep for å komme seg ut av kvelertak. Line og Marita fokuserer mye på hvordan en kan dempe en eventuell konfliktsituasjon. Dempende håndbevegelser, og en klar tale.

- Jeg vil ikke ha noe bråk. Gå bort, sier Line med høy og klar stemme til den truende Marita.

Elevene gjør deretter det samme.

Den neste øvelsen går ut på å finne hverandres intimsoner.

- Intimsoner er veldig individuelt. Men det er viktig å vite hvor grensene går, og at man respekterer hverandres intimsoner. Det er bare du som bestemmer hva som skal skje med din egen kropp.

Men det er ikke bare ukjente overfallsmenn som er tema for dagen.

Den uvanlige skoledagen tok også for seg det enda mer ømfintlige temaet, vold i nære relasjoner. Krisesenteret lot Angelica Kjos få avslutte. Hun er både artist og foredragsholder.

Til et stumt og alvorlig publikum forteller hun om sin sterke historie. Som både handler om vold i nære relasjoner, og menneskehandel. Stemningen i gymsalen er plutselig en helt annen.

- Som ni-åring solgte min onkel meg til kompisene sine. Jeg fikk en sprøyte i armen, og våknet naken og øm, forteller hun.

Angelica trodde gjennom sin barndom at det var sånn livet skulle være, og hun var et stille barn og holdt hemmeligheten sin for seg selv.

Tilskuerne berømmet foredragsholderen for sitt mot.

- Hvordan skal venner håndtere en slik hemmelighet? spør en av tilskuerne.

- Barn skal ikke ha slike hemmeligheter, og hvis noen vet noe slikt om sine venner bør de si det til en voksen. Konsekvensene er for store hvis man lar være, sier Angelica.

Det er en ettertenksom forsamling som forlot gymsalen ved dagens slutt. Irmelin Kristoffersen og Viktoria Rasch-Olsen sier de har fått mye å tenke på, etter Krisesenterets besøk.

- Det er veldig fint at vi har sånne dager, og det er viktig å lære mer om dette. Vi har jo hatt litt om det før, men vi har aldri gått så godt inn på det, sier de.

De har også fått med seg det som kanskje var dagens viktigste poeng.

- Dette har fått oss til å tenke på de vi har rundt oss.

Powered by Labrador CMS