Nederlendere fikk høre krigshistorien

SALTDAL: Bygdetunområdet på Saltnes på Rognan er kanskje et av de mest fredfylte i hele Indre Salten.

Når sola skinner fra skyfri himmel med en varm bris lekende i ryggen, da er det vanskelig å se for seg hvilke lidelser som folk gikk igjennom nettopp i dette området for drøyt 70 år siden.

Led for veien

På vei til denne ukas attraksjon, kjører man nemlig på det som har gitt museet sitt navn - Blodveien.

Det er kanskje selvsagt, men navnet kommer av alle de skjebnene som endte sitt liv under nazistenes harde hånd for å bygge veien nordover.

Viktig

Inne i Blodveimuseet er det svalt og stille. Det er en egen ærbødighet som gjelder når man skal sette seg inn i et så mørkt kapittel av den lokale historien som dette.

Guide Bård Rønnebu har sin sommerjobb på museet, og har akkurat startet på en runde inne i den gamle tyskerbrakka. Med på lasset er to historieinteresserte nederlendere, Peter Koolwijk og Frans Wiegersma.

De to lytter nøye mens beskrivelsene om tyskernes rovdrift på mennesker blir sirlig fortalt fra Rønnebu.

- Det er ingen tvil om at dette er noe vi aldri må glemme. Det er tross alt ikke lenge siden det skjedde, sier de to turistene.

Sjekker alt de finner

Begge to har en militær bakgrunn, og Koolwijk er fremdeles i den nederlandske hæren.

Det har nok også bidratt til at de har en interesse for krigshistorie som er litt over gjennomsnittet. Der andre liker å ligge på en strand og slappe av i ferien, oppsøker disse gjerne steder med en historisk bakgrunn, og da helst andre verdenskrig.

- Vi har kjørt fra Nederland og opp til Nordkapp via Finland på denne turen. Så nå er vi på vei sørover og hjem igjen, sier de to.

- Nei, det hadde vi sjekket ut på forhånd, og visste det lå her. Vi prøver alltid å planlegge slikt underveis, og får med oss så mye som mulig mens vi er på tur, sier Frans Wiegersma til Saltenposten.

Bra museum

Blodveimuseet er ikke det største i verden, og det tar ikke så lang tid å gå igjennom utstillingen.

Men det er veldig mye bra informasjon å få der inne, om de som var fanger der, hvordan de jobbet med veien, hvordan de levde og hvordan de døde.

Det er også tatt med lokalbefolkningens bidrag, både gjennom de som ville hjelpe fangene med alt de kunne, til de lokale vaktene i tyskernes tjeneste. De hadde for øvrig rykte på seg om å være verre enn okkupantene selv.

- Må ikke glemme

For de to gjestene fra Nederland, var det å komme til Blodveimuseet en opplevelse de satte pris på.

- Det er slik at det er lett å glemme det som har skjedd i fortiden, selv det som skjedde for ikke så lenge siden. Men faktum er at vi må vite hvor vi kommer fra før vi vet hvor vi skal. Det er bare det som kan hindre en slik tragedie som andre verdenskrig var, fra å skje igjen, forteller Koolwijk og Wiegersma.

De oppfordrer alle som ikke har vært der om å dra.

- Det er typisk å glemme av det som ligger i sitt eget nærmiljø, men dette er absolutt et museum som fortjener at lokalbefolkningen også kommer hit for å se.