Når ringte du sist til en du bryr deg om?

I dag er det Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema handler om å sette av mer tid til å snakke sammen. Vi oppfordres til å bruke åtte minutter hver dag til å ringe noen vi bryr oss om.

- Forskning viser at det gjør mer for helsa enn vi tror, står det på Verdensdagen sin nettside.

Det fikk meg til å tenke over når det var jeg ringte noen jeg bryr meg om sist. Onsdag kveld slo jeg faktisk på tråden til ei venninne. Da hadde jeg også snakket med søsteren min tidligere på dagen (det var riktignok hun som ringte).

Når jeg ser videre i telefonloggen min må jeg bla langt ned for å finne neste telefonsamtale med noen som ikke har med jobb å gjøre eller korte, praktiske beskjeder til eller fra mine nærmeste.

Det er mange måter å holde kontakten på. Sende meldinger på SMS, Messenger eller Snapchat for eksempel.

Likevel er det noe eget med å snakke i telefonen. Det er hyggelig å høre stemmen til den man kommuniserer med, og man hører om personen er glad eller lei seg, sint eller sliten. Ifølge Verdensdagen sin nettside er det mye man går glipp av når man ikke ser eller hører hverandre, og det kan være vanskelig å tolke den man "snakker med" over meldinger.

Undersøkelser som er gjort viser at det er stadig flere som aldri bruker telefonen til å ringe med. Den største endringen har skjedd i aldersgruppen 20 til 24 år de siste fem årene, da 18 prosent færre ringer.

Etter drapssaken i Sørfold natt til 1. januar, kjente jeg behov for å bli flinkere til å holde kontakten med familie og venner. Jeg bestemte meg for å ta en lengre telefon til minst én av dem en gang i uka for å høre hvordan de hadde det og prate løst og fast. Dette er ikke nødvendigvis snakk om folk som bor langt unna meg, men også noen som bare bor en times kjøretur unna.

Jeg har lett for å tenke at når man bor såpass nært hverandre, så kan man heller møtes enn å ringes. Det viser seg vanskeligere å gjennomføre enn antatt. Hverdagene fyker forbi og både de og jeg har mye på programmet. Det mangler ikke på vilje, men vi er kanskje ikke flinke nok til å prioritere å møtes fysisk.

Derfor fant jeg ut at en telefonsamtale slett ikke var en dårlig erstatning. Det var veldig koselig å prate med dem igjen.

Den første måneden snakket jeg med i alle fall seks stykker. Noen av dem var det faktisk ganske lenge siden jeg hadde snakket med sist. Etter hvert har de gode intensjonene mine sklidd litt ut - litt som et nyttårsforsett...

Temaet for Verdensdagen for psykisk helse ga meg dermed en påminner. Det er ikke sikkert at jeg kommer til å ringe noen hver eneste dag for å snakke i åtte minutter, men det skal i alle fall bli oftere enn det har vært de siste månedene. Bare det å sende en melding til noen man ikke har hatt kontakt med på lenge kan også være hyggelig, selv om ikke det kan erstatte en prat.

Hva er så årsaken til at vi oppfordres til å ringe de vi bryr oss om oftere? Jo, det er fordi det kan gjøre det lettere å dele vanskelige tanker og følelser man har. Terskelen blir lavere når vi har mer regelmessig kontakt.

- Det kan gjøre det lettere å fange opp når du selv eller noen andre trenger hjelp og støtte. Å prate med noen som kjenner og forstår oss, øker også motivasjonen for å finne veien videre i det som er vanskelig, står det på nettsiden.

Min oppfordring til deg som leser dette er som Gabrielle synger: ta opp telefonen og ring. Ikke bare i dag, men gjerne flere ganger i uka. Om du synes det er skummelt å ringe, så send en melding i stedet. Jeg vet ikke om noen som ikke setter pris på et livstegn fra en som bryr seg om dem og som de bryr seg om.