Når plan A går i vasken

Når man spaserer langs Kirkegata på Rognan, må man legge hodet bakover for å se opp til øverste etasje i den nye bygården. Bygningen ruver 16 meter over bakken.

Gipsplater, betong og umalt treverk dominerer foreløpig overflatene i rommene. Med hjelm på hodet og materialer i armene haster arbeidsfolk i alle retninger. En av dem er Terje Pedersen (49). Han er på jobb, mot alle odds, denne kjølige novemberdagen.

Korrekt antrukket i solid arbeidsdress, fit for fight, møter han lokalavisa utenfor byggeområdet og viser trygg vei inn mellom plankestabler og stiger.

Vi skal egentlig snakke med han om leilighetsprosjektet. Fire etasjer med topp moderne leiligheter i Rognan sentrum.

Samtalen tar imidlertid en naturlig vending i en annen retning underveis. Det blir en fortelling om sykehusvegger i stedet for de veggene som skulle opp i Kirkegata 10-14.

Han forteller at folk har vist stor interesse for byggeprosjektet, som ble påbegynt like før jul i 2015, og som Byggmester Terje Pedersen har hatt hovedansvaret for.

Leilighetene fra andre til fjerde etasje ble lagt ut for salg i fjor vår, og var solgt allerede i løpet av høsten. De tre leilighetene i toppetasjen skulle stå klare i desember, men byggeprosjektet er noe forsinket.

Lukta av nytt treverk fyller korridoren på vei mot pauserommet, hvor vi slår oss ned på hver vår side av bordet. Terje skjenker i to pappkrus med kaffe og begynner å snakke om året som har gått.

Om byggeprosjektet, som han har vært leder for. Men så begynte noe å skje med arbeidsjernet Terje. Som alltid har elsket å stå opp og gå på jobb, brette opp ermene.

Han kjente at noe ble forandret i ham.

- Det startet i fjor sommer. Jeg slet med konsentrasjonen, og i januar merket jeg en lammelse i en fot, forteller han.

Etter hvert som han skjønte at han ikke bare var litt sliten, oppsøkte han lege. Han var bekymret for at det kunne være blodpropp.

Så ble han sendt til sykehuset i Bodø. Her fikk Terje en beskjed som snudde opp ned på alt. Han fikk vite at han hadde multippel sklerose (MS).

- Det var som om noen slo meg i hodet med en hammer, sier han og kikker ned i den rykende kaffen.

- Det var ikke lenger mulig å holde oppe det samme tempoet.

Samtidig var det en liten lettelse, da han skjønte at konsentrasjonsvanskene og følelsen av å være sliten «hele tiden» hadde en årsak.

- Men så begynte man å tenke litt videre. Jeg var sjokka når jeg tenkte på alt jeg har planlagt og som jeg ville få problemer med å gjennomføre.

Da det verste sjokket hadde lagt seg, innså han at han måtte finne en plan B. Å komme seg fra alt han hadde ansvar for. Han innså at de ikke ville klare å komme i mål nøyaktig til de fristene de først hadde satt.

- Det er klart at når man som en vital del av prosjektet plutselig blir liggende på sykehus i månedsvis, så sier det seg selv at det får konsekvenser, sier Terje.

Tidligere teknisk sjef i kommunen, Arne Hals, som nå er pensjonist, sa ja til å fungere som leder i Terjes sted, og for å overlappe ham når det trengtes.

Vi drikker opp kaffen og kikker oss rundt på bygget. Går trappene helt opp i fjerde etasje. Nyter panoramautsikten fra verandaen.

Herfra kan vi se både fjell og fjord og antall ledige parkeringsplasser i sentrum.

De tre ekstra store leilighetene i toppetasjen skal etter den nye planen være ferdig like over nyttår. Planen er at de totalt ti leilighetene i andre og tredje etasje skal være klare til våren og sommeren.

I tillegg skal byggmesteren søke om å bygge leiligheter i første etasje, som i utgangspunktet er regulert til forretningsformål. De har tro på at det skal gå.

Plan B ser dermed ut til å fungere. 18-19 mann er engasjert i byggeprosjektet. Peder Brenne AS har ansvar for det elektriske, og Rørleggern Fauske legger rør.

Linda Kristiansen, som er en av de ansatte og som også fungerer som arbeidsleder mener det ikke er mange som hadde gjort det samme som Terje har gjort. Hun mener de fleste hadde blitt nødt til å avslutte eller slå konkurs et slikt prosjekt, etter å ha fått en sånn diagnose.
- Alle andre ville nok gitt seg. Det er helt utrolig, det han gjør for at prosjektet skal kunne gå videre og folk skal beholde arbeidsplassene sine, sier hun.

MS har til nå vært regnet for å være en kronisk og uhelbredelig sykdom som rammer hjernen og ryggmargen. Men Terje bestemte seg for at dette ikke skulle få ta knekken på ham.

De vanligste symptomene ved MS er nedsatt førlighet, dårlig syn, lammelser og koordinasjonsvansker. Men det er en usynlig sykdom, i hvert fall i det første stadiet.

- Folk sa, du ser så frisk ut, det er det som er problemet. Og det som jeg likte å holde på med før, kom mot meg som en vegg.

Fatiguen, eller uttmattelsen som er vanlig ved MS, var verst.

- Det å prøve å være med på noe, men ikke klare det, det er helt forferdelig å bli så utmattet.

Ikke minst var han frustrert over at jobben ikke lenger ga han det samme som før, uten at han visste hvorfor.

- Man gledet seg til å dra hit og gjøre noe, men plutselig føler man seg så umotivert, det er så vanskelig å beskrive.

De senere årene har det kommet mange nye medisiner som kan bremse utviklingen av MS. Behandlingene virker ikke for alle. Siste håp i rekken har vært såkalt stamcellebehandling (HSCT).

Slik behandling tilbys bare til noen veldig få pasienter her i landet, blant annet fordi det foreløpig er gjort ganske lite forskning på området. Den 11. mai i år reiste han til New Dehli i India for å få stamcellebehandling. Der ble han i fem uker.

Ei venninne av ham, Kristin Sæter, hadde også MS. Hun hadde fått nyss i at det var to ledige plasser, og han fikk den ene. Det var bare å pakke kofferten.

Turen og behandlingen måtte Terje dekke av egen lomme. Han takker Kristin for at det gikk såpass fort å starte behandling.

- Jeg fryktet det verste om jeg ikke hadde gått til det skrittet, sier han.

- Men det ble et innhogg i økonomien?

- Det kostet mye. Men når man får en sånn sykdom, så blir det plutselig uvesentlig. Man vil bli frisk.

Terje er imponert over sykehuset i India og de gode rutinene der. Men det ble ikke noen feriereise. Det var indiske sykehusvegger som var utsikta i en by med rundt 23 millioner innbyggere og 46 varmegrader utenfor.

- Det var forskjellig fra Nord-Norge i mai, ler Terje.

Han er en av pasientene stamcellebehandling har virket på. Behandlingen gikk ut på å hente ut stamceller av kroppen hans, for så å bruke cellegift til å ta knekken på immunforsvaret.

Etterpå ble stamcellene satt inn igjen, og kan utvikle seg til et nytt, friskere immunsystem. Han måtte gå fem dager på cellegift.

- Før behandlingen tok det flere dager før jeg kom meg etter en jobb, sier Terje.

Etter røntgen i Bodø fikk han den beskjeden han bare drømte om. Han er frisk. Han har ikke lenger MS.

Men han føler at han har blitt preget av alt han har vært igjennom.

Før var han på grensen til å bli arbeidsnarkoman. Han er vokst opp med å gi jernet. Nå tenker han litt annerledes.

- Hvordan har sykdommen forandret deg?

- Jeg har veldig fokus på dette med helsa, hvor mye den har å si. Man begynner å tenke på hva det er som er viktig her i livet.

- Hva er viktig for deg, da?

- Jeg har alltid vært glad i å være aktiv og å være i jobb. Når man plutselig får en sykdom som gjør at man ikke mestrer det, det er et sjokk. Jeg håper at jeg i framtida skal klare å mestre jobben.