Når livsglasset renner over

Et bilde på livet vårt og hvordan vi lever det er å se for seg et stort Norgesglass. Et sånn bestemor fylte til randen med nydelig jordbærsyltetøy og som sto sirlig oppstilt i spisskammerset med håndskrevet etikett: «Sommeren 72» eller «Blåbærtur 87». De glassene inneholdt minner like mye som søte smaker fra somre som en gang var.

Jeg liker å se på livet som et stort Norgesglass vi alle har fått utdelt. Først og fremst har vi alle samme mengde tid.

Alle har 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 52 uker i året.

Hvor mange år vi får, vet heldigvis ingen.

Tiden er liksom luften inni glasset. Så kommer de viktigste og største tingene som tar størst plass i glasset; familie, venner, helse og de sakene vi virkelig synes er viktige for oss.

De neste tingene er litt mindre viktige og tar mindre plass; jobb, tilfeldige hobbyer, gjøre ting andre forventer av deg eller gjøre noe du egentlig ikke liker.

Så kommer de absolutt minst viktige tingene som tar minst plass i glasset; være sint på tullete ting vi ikke får gjort noe med, hate andre fordi de er forskjellige fra oss, prøve å være noe vi egentlig ikke er fordi vi er redde for hva andre skal si eller mene om oss eller bruke energien på å forandre andre mennesker.

Hva velger vi å putte oppi glasset vårt først? De store tingene som tar mest plass og som er viktigst?

Da kan vi fylle etter med de litt mindre tingene som ikke tar så mye plass og så kommer de minst viktige tingene til slutt som egentlig bare sildrer ned i små åpninger mellom de større tingene.

Eller fyller vi opp med de minst viktige tingene først? Da blir det ikke så mye plass til de store tingene hvis disse skal oppi til slutt.

Personlig tror jeg vi alle driver og flytter rundt på alle disse tingene gjennom livet. I noen faser av livet er det de store tingene som får mest plass. Så kommer det faser der de litt mindre viktige tingene får størst plass.

Så har vi alle perioder i livet der de ytre, minst viktige tingene tar størst plass, før vi igjen omorganiserer glasset fordi det renner over fordi vi ikke klarer å få alt i livet oppi på en gang.

Hva skjer når glasset renner over?

Noen takler bra at livet snur. De endrer bare innholdet sakte, men sikkert og lever greit videre med andre prioriteringer. De menneskene tror jeg er utstyrt med mye tålmodighet og evne til å se forbi neste topp.

Noen mennesker takler ikke endringer så godt og trenger tid når glasset skal omorganiseres. Det kan være fordi de ikke helt klarer å se hva som er viktigst og hva som kan helles ut av glasset for godt.

Det er veldig utfordrende å endre etablerte mønstre i livet når glasset vårt virkelig er fullt og det bare renner ukontrollert over.

De fleste kan nok kjenne seg igjen i at livsglasset renner over av og til. Da havner vi i krise og ny balanse i livet må etableres. Det er denne balansen som er så vanskelig å styre.

Ofte ser vi ikke skogen for bare trær. Det betyr at vi ikke klarer å se hva som må ut av glasset fordi det er så fullt og det vi helst skal ha ut ligger nederst.

Mange klarer ikke dette, noe som er helt forståelig og da er det lett å gi opp alt, for det er det som føles rett å gjøre der og da. Det blir som å tisse i buksa for å holde varmen. Veldig godt og varmt med en gang, men så blir det raskt veldig ubehagelig og kaldt.

Det kan være å bruke altfor mye penger på ting vi egentlig ikke trenger, det kan være å drikke litt mer alkohol for å la hodet slippe, det kan være å spise altfor mye i perioder eller det kan være å isolere seg fra familie og venner.

Det kan være å bytte jobb eller å ikke jobbe i det hele tatt.

Alle har sine måter å organisere glasset sitt på når det renner over.

Det som virkelig hjelper da er at noen ser oss og det vi strever med og gir oss rom og tid til å få organisert glasset vårt på nytt.

Det som ikke hjelper er at andre skal si oss hvordan glasset vårt skal se ut, selv om det er godt ment. Det er litt rart, det der.

Vi er veldig gode på å se hva som mangler i andre sine glass og så glemmer vi å se på vårt eget, nettopp fordi det er så vanskelig.

Det viktigste vi kan gjøre er å prøve å holde glasset vårt sånn høvelig fullt med det vi synes er viktigst i livet og prøve å balansere det sånn at det ikke renner over. Og renner det over, er det også helt okei.

Det er veldig menneskelig.

Samtidig er det viktig å huske på at vi ikke vet hva andre sitt glass er fylt med.

Vi kan bare prøve å fylle våre egne glass med de viktige tingene og støtte andre i å fylle sitt glass med det de synes er viktigst.