Nansy brenner for bygda

• Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Hvis jeg er så heldig at alle ungdommene er heime i helga, så er det nok det jeg gleder meg mest til. Joda, jeg er kommet i den alderen.

• Hvilken betydning mener du at Utsikten har for Valnesfjord?

- Utsikten er «kulturhus» i ordets rette forstand. Det tilbyr konserter og opptredener av både kjente og ukjente, tumleøveplass for teatergruppa Småtøvat, øvingsplass for «up and coming» ungdommer, og så videre. I tillegg er det en flott møteplass for folk i alle aldre både gjennom utleie, egne arrangement som Nyttårsrocken - og gode gammeldagse basarer. Valnesfjerdingen trenger plasser å treffes for alt vi holder på med, og Utsikten er en av disse plassene.

• Hva er din rolle i forhold til Utsikten?

- Jeg sitter i styret, og har ansvar for å markedsføre arrangementene. Men vi har rimelig flat struktur, så alle markedsfører der de har mulighet.

• Hvordan ble du så engasjert i lokalsamfunnet?

- Jeg er svært bevisst på at vi har alle en rolle i et samfunn, lokalt eller sentralt. Det er opp til oss selv hvordan vi forvalter den rollen, og hvordan vi sammen skaper et godt samfunn. Hvis man lener seg tilbake og bare konsumerer av sine omgivelser, så blir man enten avspist med det andre mener er viktig, eller det skjer ingenting som helst, fordi alle bare venter på at «noen» skal ta tak. Jeg vil ikke bare vente eller konsumere, og er heller ikke typen til bare å være i fred, jeg vil være med på å få ting til å skje.

• Hva brenner du for?

- Mange ting, men for tida brenner jeg litt på sparebluss. Svært irriterende for en såkalt ildsjel. På lokalt plan brenner jeg for at Valnesfjord skal være en så attraktiv og trygg plass at ungene mine kommer tilbake for å bo her når de er blitt voksne. Ren egoisme med andre ord.

• Hva liker du å fylle tida med?

- Det er blitt rene «sakte-tv-en» de siste åra. Som yoga, forsøk på lesing, kaffetreff med vennegjengen. Stirre sakte inn i veggen er også blitt en yndlingssak i det siste. Jeg er ikke like aktiv som før, hodet mitt følger ikke like godt med. Men onde tunger hevder det er ingen større forskjell.

• Du har tidligere vært åpen om at du har MS. Hvordan preger sykdommen hverdagen din nå?

- Den har fulgt etter i over 20 år, og av og til tar den meg igjen. Men det hadde nok vært verre om jeg ikke hadde gjort de grepene jeg har gjort, med medisin som fortsatt virker godt, trening og forsøkt kostholdsendring. Får trøste meg med det.

• For dem som ikke kjenner deg, hvordan vil du beskrive deg selv som person?

- Naiv, konfliktsky og surrete. Ganske snill, tror helst det beste om folk. Men tror det verste om situasjoner sånn ellers. På privaten har jeg lett for å se for meg de store katastrofer, til mine nærmeste sin fortvilelse. «Hysterisk hønemor», det er meg det.

• Hvor går drømmereisen?

- Til Edinburgh igjen, enten med ungene eller vennegjengen. Fantastisk by. Men jeg har dessverre voldsom flyskrekk, og synes det er grusomt tungt å reise.

• Har du et godt råd til dagens barn og unge?

- Ikke stress med alt mulig rart. Du kan ikke få med deg siste episoden av internett uansett, så legg ned telefonen og prat med folk. Det vil helst gå bra, du får til ting, og livet er ikke en konkurranse selv om det kan virke sånn. Du er viktig, noen er glad i deg, du betyr noe, du har en plass i den store sammenhengen, men verden dreier seg ikke bare rundt akkurat deg.

• Hva liker du best og minst med hjemkommunen?

- Det er jo egentlig Steigen, men bor jo i Fauske. Jeg liker godt å bo i kraftsenteret Valnesfjord. Her skjer alltid noe, og jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å være med på enda mer sprell. Og så bor det så mange fantastiske folk her. Fullt så artig synes jeg ikke bestandig kommunepolitikken er her. Jeg synes altfor ofte at jeg støter borti smålig kniving mellom ulike plasser i kommunen. Sånt gjør meg sur, tenk hvor mye lengre vi hadde kommet med å dra i lag for å få til utvikling.

• Hvordan ser en perfekt helg ut?

- Enten heime i Steigen sammen med familien, på hyttetur med bål. Eller heimehelg med kostymefest sammen med SkankBait-familien, med påfølgende båltur i hagen på søndag. Nå med begge familiene, både den man har fått til selv, og den man har valgt selv. Jeg er ikke mer kravstor enn det, men bål og kaffe må det være.