LOKALE PARTNERE. Magnus Stensland er kjent for sine mange kunstverk og arbeider i Beiarn. Ågot Eide er imponert over hva han får til med hendene. Foto: Victoria Finstad
LOKALE PARTNERE. Magnus Stensland er kjent for sine mange kunstverk og arbeider i Beiarn. Ågot Eide er imponert over hva han får til med hendene.

Nå skal Beiarn bli attraktivt for turister

Beiarn kommune har bestemt seg for å skape et større reiseliv. De satser hardt på et helt nytt prosjekt og drar med seg lokalsamfunnet for å gjøre kommunen til et attraktivt reisemål.

Publisert Sist oppdatert

BEIARN: I den stille, langstrakte bygda finnes det rom og muligheter for at en rekke næringer kan vokse fram. Det ønsker kommunen å legge til rette for, spesielt ettersom de nå satser mye tyngre enn før på et tidligere nedprioritert område.

Nå ser de nemlig det potensialet Beiarn som kommune har innen reiseliv. Kommunen tar derfor grep og setter i gang prosjektet «Destinasjon Beiarn».
- Målsettingen skal være å gjøre Beiarn til et attraktivt reisemål, sier næringskonsulent Bjørnar Brændmo i plan og næring.

Det er han som har vært ansvarlig for å drive framover planene som skal gi kommunen flere bein å stå på.

Ekte beiaropplevelser

Plan- og næringsavdelingen legger nå siste hånd på verket på planen, som skal ta Beiarn fra å være bare en landbrukskommune til også en reiselivskommune.

- Reiseliv er et samfunnsområde under utvikling. I hovedsak er det natur og kultur Beiarn har å by på, forteller rådmann Ole Petter Nybakk.

Les også: Polar utstilling fra Beiarn til Bodø

Det de skal satse på, er turistdestinasjoner spredt over hele Beiarn. Der er selvsagt Beiarelva og laksefiske en sentral del av planen.

Bygda blir vertskap

For å klare å gjennomføre prosjektet, er det nødvendig at kommunen får med seg både offentlige og private aktører.

Les også: Statsråden startet pengemaskinen i Beiarn

- Grunneierne må være med for å gjennomføre. Det var stor interesse i forprosjektet, så vi går videre med planen, forteller kommunalleder i plan og næring, Ågot Eide.

Saltfjellet-Svartisen og Lahkò nasjonalpark strekker seg også til Beiarn, slik at de også vil være en naturlig destinasjon for friluftsturisme.
- Bygdefolket i kommunen blir vertskapet. Det blir spennende og det er et stort løft, sier Eide og legger til.

- Vi er motiverte og bygdefolket er med. Vi satser på et profesjonalisert reiseliv. Om noen år er det et annerledes Beiarn.

Saken fortsetter under bildet:

Skal «booste» bygda

OVERNATTINGER. Beiarn Hotell på Storjord kan være et overnattingsalternativ for turister som er ute etter ekte beiaropplevelser. Foto: Victoria Finstad
OVERNATTINGER. Beiarn Hotell på Storjord kan være et overnattingsalternativ for turister som er ute etter ekte beiaropplevelser.

Plan- og næringsavdelingen håper at satsningen på reiseliv og Beiarn som turistdestinasjon skal bidra til å sette Beiarn på kartet.

- Vi ønsker ansatte i reiselivet, gjester som smiler enda mer og sterkere stolthet over det beiarfolket har å tilby, forteller Eide.

Kommunen håper at prosjektet skal skape nye næringer, økt sysselsetting og bosetting, og i tillegg skape verdier hos befolkningen.
- Hovedutfordringen vil være å forankre satsningen og stimulere til holdningsendring, både hos offentlige aktører og private, for å gjøre prosjektet realiserbart, sier Brændmo.

Men gjennom å bygge kompetanse og samarbeid skal bygda sammen skape gode og attraktive tilbud innen kultur- og naturturisme.

Les også: Spreke turer i Beiarn

Gjennom forprosjektet har kommunen brukt mye tid på de aktørene som skal samarbeide om Beiarn som turistdestinasjon. De virker positive til satsningen.

Støtter lokal mat

Gamle bygg skal også få nytt liv igjen gjennom prosjektet. Kommunen ønsker å fylle byggene med aktører som skal bidra til reiselivsprosjektet. De ønsker en enda større satsning på matproduksjon.

Blant annet vil gamle Trones skole bli tilrettelagt for flere næringer. Per dags dato holder BeiarLefs til i lokalene, men kommunen håper at flere vil drive med matproduksjon i framtiden.

- Vi vil ha fokus på lokal mat. BeiarLefs, geitemelk og -ost, sennep, glutenfrie flatbrød, ramser Eide opp, før hun legger til:

- De trenger bedre lokaler. Vi satser på småskala matproduksjon. Det skal skape flere arbeidsplasser enn i dag og vi vil utnytte lokale ressurser. Det har vært prøveproduksjon på geitosten hittil, men det skal nå gjøres fast.

Saken fortsetter under bildet:

Bygd i vekst

Dermed kan beiarværingene se på en bygd som blomstrer i en periode framover, på en litt annen måte enn de er vant til.

BEIARLEFS. Kommunen vil satse mer på småskala, lokal matproduksjon. De lokale lefsemakerne hos BeiarLefs er viktige for prosjektet. Her sveiser Gunn lefsene inn i emballasje Foto: Sylvia Bredal
BEIARLEFS. Kommunen vil satse mer på småskala, lokal matproduksjon. De lokale lefsemakerne hos BeiarLefs er viktige for prosjektet. Her sveiser Gunn lefsene inn i emballasje

Administrasjonen i kommunen håper at prosjektet blir godt mottatt av bygdefolket og at alle vil være med på å skape «ækte beiaropplevelser» for turistene. Bare slik vil de få gjennomført prosjektet.

Powered by Labrador CMS