Mads hilser med en god bamseklem idet vi møtes utenfor Torget bistro i Fauske sentrum.
Inne treffer han flere kjente som får akkurat samme hilsen. Klem og et varmt smil.
- Finner vi fred i oss selv er vi på vei mot noe bedre. Både som enkeltmennesker og som samfunn, sier Mads.Lise Rosvoll
Vi får kaffe, finner oss et bord.
Annonse
Annonse
- Det skjedde noe gøy nylig. Jeg gikk tur og holdt på å tråkke på en snegle, men gjorde det ikke. Hjemme hos mamma og pappa satte jeg meg i en stol og skulle lese Saltenposten og saken om Geir Wenberg. Så ville jeg få med meg noe du hadde skrevet og det var den greia om sneglen du møtte. Da fikk jeg litt frysninger. Og den sto ved siden av lederartikkelen som tok for seg viktigheten av å dele, sier han.
Annonse
Skuespilleren fra Straumen i Sørfold, som lenge har bodd i Oslo, har selv mye han vil dele. Og det er viktig.
REISE UT AV MØRKET. Mads beskriver at han har vært gjennom en indre reise de siste fem årene. Han kom til et punkt der han innså at han ikke kunne fortsette å leve slik han hadde gjort.- Det var et mørke. Det var depressive perioder, selvhat, sosial angst og sinne. Det måtte slutte, beskriver han.Lise Rosvoll
Det er litt som om han tar sats. Når han først kommer i gang prater han i nesten en time, bare avbrutt av et påfyll av kaffe.
- Jeg har vært på en indre reise i fem år nå etter at jeg kom til et punkt der jeg innså at "dette går ikke lenger".
Annonse
- Det var et mørke. Det var depressive perioder, selvhat, sosial angst og sinne. Det måtte slutte. Jeg var 35 år og sto ved det som måtte bli et veiskille dersom ting skulle gå bra. Enten måtte jeg ta livet av meg, eller av det jeg ikke vil ha der, det som fantes inni meg, sier han.
- EN KONSTANT INDRE BORGERKRIG. Mads var godt voksen før han klarte å være ærlig med seg selv og snakke åpent om hva som egentlig foregikk på innsiden.Lise Ailin Rosvoll
Stemmen er rolig og trygg. Blikket det samme. Han valgte rett vei ved det veiskillet.
- Fire år etter den dagen så var jeg på et godt sted igjen. Jeg begynte på nytt med alt, og det siste året har jeg vært den jeg skal være, i motsetning til da jeg ikke fikk ut potensialet mitt.
Han satte opp en brutalt ærlig liste over hva han likte og ikke likte med livet sitt for fem år siden.
- Jeg likte ikke forholdet til familien min, likte ikke jobben min, hvordan jeg var som kjæreste, ikke forholdet jeg hadde til penger, og likte ikke at jeg ikke var sannferdig med meg selv. Og jeg likte ikke stemmene i hodet. Jeg var grusom mot meg selv, det pågikk en borgerkrig i hodet mitt hver dag. Det føltes som at både himmel og helvete var i meg, og jeg innså at jeg måtte finne fred i meg selv for å kunne finne fred i verden, sier han.
Å være bortimot brutalt ærlig er blitt et verktøy, og Mads mener det trengs mer av det - og at finner vi fred i oss selv, så er vi på vei mot noe bedre. Både som enkeltmennesker og som samfunn.
SLO GJENNOM TIDLIG. De fleste husker nok Mads Sjøgård Pettersens ikoniske rolle i Nord. Filmen kom ut i 2009.Saltenposten
- Jeg rømte jo mentalt herfra da jeg var 12 år, og da jeg var 16 kom sjansen og jeg dro ut i verden. Jeg skulle ordne ting sjøl, lage min egen familie og trengte ikke de jeg hadde her. Jeg tok feil.
- På et tidspunkt, etter altfor lang tid, skjønte jeg at jeg måtte tilbake til nord og bygge grunnmuren på nytt. Heldigvis var foreldrene mine med på det. Det ble viktig å være åpen og ærlig, fortsetter han.
Mads forteller om en barndom som var veldig bra, men også til tider ganske dårlig. Han forteller om et sinne som går bakover i slekta, som går bakover i generasjoner, som preget forholdet til faren.
- Det ligger også i meg, og ble en del av mitt mørke. Jeg skjønte ikke hvor stor betydning det hadde for meg.
- Jeg har jobbet meg gjennom barndommen, og lært at det aldri er for seint å bearbeide den. Det som var vanskelig har vi løst, og det som var fint har vi snakket om og satt pris på. Jeg gjorde det for meg selv først, så med mamma og pappa. Ønsket om å gjøre det kom av ren kjærlighet til mamma og pappa. Spesielt pappa måtte jeg snakke gjennom en del ting med, sier han.
LIVSVIKTIG ÅPENHET. Mads håper å kunne inspirere flere gjennom å dele sin historie til å snakke mer åpent og ærlig om livets utfordringer. - Ta de vanskelige samtalene, oppfordrer han.Lise Ailin Rosvoll
Han var da 35 år, og både husket og nå også skjønte.
- Det var stort å reise opp og stå i stua i barndomshjemmet på Straumen og si til dem at nå kan vi ende denne...
Annonse
For første gang leter han litt etter ordene, prøver seg litt fram før han går videre.
- Ende dette slektstraumet. Vi tok hverandre i hånda på at sinnet stoppet der og da, og vi sto der og gråt.
De snakket om store ting og små ting.
- Gjennom min oppvåkning fra det jeg trodde livet skulle være til at det som virkelig betyr noe, har de vært fantastiske. Pappa har endret seg - utelukkende til det bedre - men følte det nok som et angrep i starten, sier Mads.
Nå er han mye mer her oppe i nord enn tidligere, og foreldrene er nå også hans beste venner, slik han ville det skulle bli.
- Jeg kjente på det i fjor sommer da jeg kjørte nordover at nå er livet fantastisk på alle plan. Veien jeg valgte førte til fred, og det for flere enn bare meg, smiler han.
Han sier at i de årene som var vanskelige var han god til å skjule mørket han hadde inni seg.
TROLL. Mads er å se i en lang rekke kjente filmer og TV-serier. Han har også hatt ulike roller i flere større teaterforestillinger. En plass på veien mistet han gleden ved det han hadde jobbet så hardt for, men beskriver at han fant tilbake til gleden han kjente på i starten av karrieren mens han spilte en av hovedrollene i storfilmen Troll.Courtesy of Netflix
- Jeg trakk meg tilbake, og var som en mørk sky i hjemmet. Det var nok ikke enkelt for de jeg bodde sammen med. Jeg prøvde medisin i ulike former, men noe i meg sa til slutt at det var nok. Jeg ville gjøre endringen og det uten medisin.
- Jeg måtte ordne opp. Jeg ville ikke komme til det punktet at jeg satt foran sykehusseng eller gravstøtte og for å ha den praten da, sier han og fortsetter:
- Jeg vil snakke om dette for å fronte det med å snakke om ting. Ta de vanskelige samtalene. Etter mamma og pappa har jeg tatt samme runde med venner og andre i livet mitt. Jeg tok avstand fra mange for å kunne bygge opp på nytt. Noen har jeg fått tilbake i livet mitt på en bedre måte, og jeg håper det blir enda flere.
Da han var ærlig med seg selv innså han også at livet hans på mange måter var fryktbasert.
Han var redd for auditions til film og teaterroller, redd for å gjøre feil.
HAR DET BEDRE. Mads mener bestemt at alle kan endre den man er, og livet man lever til det bedre for seg selv og de man har rundt seg, om man selv virkelig ønsker det. Han påpeker at for å gjøre dette så må man snakke om utfordringene man har og ikke minst, tørre å være ærlig, både med seg selv og sine nærmeste.Lise Ailin Rosvoll
- Dårlige kritikker fryktet jeg ikke, men jeg hadde helt mistet gleden fra filmer som Upperdog, Nord og Fritt vilt 2. Kanskje fordi jeg var ung og mer naiv da jeg gjorde dem, men jeg måtte finne gleden igjen. Neste filmjobb var Troll og det skulle være kun gøy.
- Det er den største og dyreste produksjonen jeg har vært med på, men det skremte meg ikke. Jeg tenkte på hva som kunne være gøy, og endte opp med den Brønnøy-dialekten. Den er basert på en kompis av meg som har en sånn litt utvannet og avslepen dialekt. Regissøren sa "ikke faen", men jeg sto på mitt. Da var gleden stor igjen, smiler han.
Han forteller at på et tidspunkt mistet han alt av ambisjoner omtrent over natta og bar på den sorgen i over et år.
Jobb har vært viktig for han og han hadde hatt et ønske om å komme langt.
- Jeg begynte ikke med det for å bli kjendis, men for historiene. Nå er jeg der at jeg kan dele også denne historien. Den ekte historien. Min historie.
- Heldigvis har jeg også funnet en måte å fortsette med jobben. Men det var nok bra å gå rundene med meg selv og kjenne på at hvis det var ferdig, så var det også greit. Jeg vil makse livet på alle områder og skal være meg selv 100 prosent, sier han og pauser litt.
- Nå er jeg det og det føles helt utrolig godt. Jeg leste saken om Geir Wenberg og skjønner han veldig godt. Jeg følte for å ta tak i mitt liv. Vi bor jo i Edens hage, og det er bare å forsyne seg.
Mads fnyser nå av påstanden om at man ikke kan endre den man er, til tross for at han lenge trodde på det selv, og viser til flere som har gjort radikale endringer.
- Noen gjør det etter nær døden-opplevelser, andre etter andre situasjoner. Jeg måtte inn i mitt mørke.
- Det er viktig å ikke la det bli for mørkt før man tar grep. Man må snakke, tørre å være ærlig. Jeg tror dette er universelt, selv om det snakkes mye om at gutter og menn må snakke mer om følelser, så er det som er viktig her, altså sannferdigheten for seg selv. Den er kjønnsnøytral.
- Mange av mine venner, og familien, fikk nok litt sjokk. Men det som ikke er bra for meg, er ikke bra for dem heller. Det kan virke veldig vanskelig, men handler om å ta det første steget. Da kan mye, og kanskje det vanskeligste allerede være gjort, insisterer han.
Han beskriver traumene vi har som en ryggsekk. Noen ganger må man pakke litt ut av den så den ikke blir for tung å bære. Ved å snakke åpent og ærlig om ting, kan problemer fjernes fra sekken, og man kan gå helt uten den.
PÅ ET BEDRE STED I LIVET. Nå er Mads mye mer her oppe i nord enn tidligere, og foreldrene er nå også hans beste venner, slik han ville det skulle bli. - Nå er livet fantastisk på alle plan. Veien jeg valgte førte til fred, og det for flere enn bare meg, smiler han.Lise Ailin Rosvoll
Nå er barndomshjemmet på Straumen solgt, og foreldrene har flyttet til Fauske.
- For meg er det et fint bilde på en ny start for oss alle. Jeg innså at det var mine forventninger til ting som ofte gjør meg skuffet.
- Når jeg derimot er helt tilstede i øyeblikket er jeg helt rent den jeg er og skal være. Og det føles helt ubeskrivelig godt.