Nå er det pinadø nok!

Jada, jeg skjønner det er kjipt å ikke få gjøre som en vil.

Det er vanskelig å ikke leve livet som før det forbannede møkkaviruset kom inn og snudde opp ned på alt vi trodde var normalt.

Jeg skjønner at det er mange planlagte ting som både har gått og vil gå i dass før denne situasjonen er tatt hånd om for godt.

Jeg skjønner det er tungt. Jeg skjønner at folk er lei. Og tro meg, jeg skjønner det er lett å tenke at man bare kan gi blanke i alt som heter smittevern når sannsynligheten for at man skal bli alvorlig syk er forsvinnende liten.

For sånn er det for de aller fleste. Det er en uke eller to med symptomer som er overkommelige, og så er man stort sett i gang med resten av sitt liv.

Men det jeg Ikke skjønner, er den smått utrolige trangen vi har til å gjøre teite ting når det er påkrevet at vi holder hodet kaldt. Det er akkurat oppdaget et nytt episenter for smitte av et nytt mutert koronavirus. Et virus som får det første til å virke som en sløv labrador på 13 år, som helst bare vil ligge inne.

Det nye er som en lapphund i tenårene, som tilfeldigvis ser skyggen av en katt rundt hjørnet. Det spretter frem og er i fjeset ditt før du aner det. Og slipper det løs for alvor, er det mange som er i seriøse problemer.

Da kan vi ikke bare late som ingenting. Vi snakker så mye om den norske dugnadsånden i dette, men det er ikke rett ord. Det er i absolutt alles interesse at vi klarer å få bukt med dette så fort som overhodet mulig. Da handler det om begrensning så lenge det kreves.

Hvem vet, kanskje viruset muterer på nytt? Kanskje det da blir farlig nok for alle, sånn at det siger inn i rødvinståka at man skulle vært litt mer kritisk til sin egen oppførsel.

Tror dere som ikke klarer å ta inn over dere alvoret her at samfunnet bruker hundrevis av milliarder kroner for å plugge de mange lekkende hullene i koronademingen, for moro skyld?

Tror dere at dere er hevet over det å ta hensyn, og tenke på hvordan andre skal overleve når en usynlig fiende klarer å invadere en kropp som ikke er sterk nok til å ta opp kampen.

Til de som står i timevis i polkø i en grensekommune til Oslo, fordi halve østlandet er i fullstendig krisemodus, skjønner dere ikke hvor ufattelig smålig det framstår?

Men tenk, dere vant til slutt. På grunn av faren for at dere skulle ta med dere smitte ut på polferden, så må man faktisk velge å åpne alle pol, mens resten av de som ikke selger mat, medisin eller dasspapir, må se livsverket forvitre mer og mer for hver dag som går.

Det er så ufattelig pinlig at jeg har ikke ord.

Jada, stort sett alle de som blir smittet der ute blir forkjølte og mister smak- og lunktesans.

Men noen dør av det.

Og flere vil fortsette med det, fram til vi klarer å få inn i skallen at det finnes noe større enn det å drikke vin akkurat den helga det viser seg at et virus som som kan smitte selv om det er over én meter mellom folk er løs.

Vi mennesker kan lage fantastisk mye fint, men jaggu kan vi være noen seriøse fjottpeiser også.