Mora di jobber ikke her

La meg tegne et irriterende scenario. Du våkner om morgenen, subber ut fra soverommet til stua. Der står det brukte asjetter og glass. Tomme brusflasker, og snusbokser.

Det er ikke ditt rot. Spørsmålet om hvem som skal rydde dette surrer i hodet. Det bør jo strengt tatt være den som har nytt måltidet som skal rydde opp?

Det føles ikke helt rettferdig at det er en annen som får den dårlige betalte jobben med å rydde og vaske opp etter andre.

Jeg husker da jeg flyttet inn i mitt første bokollektiv. En typisk arena der noens rot, er andres irritasjon.

Et magnetskilt på kjøleskapet varslet om dette kollektivets moral:

Jeg tenker kanskje et slikt skilt kunne passet fint inn også ellers i samfunnet, der man tenker at søppelet er ute av sinn, bare det er ute av synet.

Et ferskt eksempel er Statskogs hjertesukk over søppelholdningene i Sulis.

Jan Nilsen har leid inn arbeidere, som skal jobbe i to uker for å rydde opp på garasjeanlegget på Sandnes. Fordi noen har slengt søppelet sitt fra seg på andres eiendom. Men også i naturen.

Min bestemor hadde et passende navn på folk som gjør slikt. Hun ville kalt de natursvin, og det vil for så vidt jeg også.
For det er en ting at grunneieren Statskog nå tar ansvar og rydder opp. Irriterende nok for dem. Men hva med naturen? I 2016 har vi vel sett nok videoer og bilder av dyr som på forskjellige vis har skadet seg på menneskers avfall.

Pinnsvin med hodet fast i en plastboks, skilpadder som har svømt seg fast i plast, og derfor vokst på seg deformerte skall.

Vi trenger ikke se mange månedene tilbake for å finne et lokalt tilfelle.

Det begynte med at kua til Rutt Gustavsen i Saltdal aborterte. Deretter var hun syk i en måneds tid og hadde gjentatte besøk av dyrlegen før hun til slutt måtte avlives.

Kua pintes i lang tid før de fant årsaken. En ølboks fra en sommerfest i fjor, most i småbiter av fôrhøsteren og deretter servert i Dagros matfat.

Alle som har kommet over en ødelagt ølboks vet at det er fort gjort å kutte seg på den, så det sier seg selv hvor mye skade den kan gjøre på innsiden av ei ku. Det er helt grusomt å tenke på.

Ikke minst unødvendig.

Også har du miljøaspektet. Hva er vitsen med at verdensledelsen bruker tid på å diskutere klimakvoter og diverse, når vi på gulvet slurver med noe så enkelt som å hive søppelet på rett plass?

Det handler ikke bare om at det ikke ser bra ut, og handler heller ikke bare om at dyr kan ta skade av det.

Leverer man søppelet til gjenvinning, så får materialene i søppelet en ny nytteverdi.

Gjenvinning er fantastisk sånn sett. Ikke bare minimerer man søppelet på jordkloden, siden man bruker det man allerede har.

Men man behøver heller ikke ta nye materialer fra jorda for å lage noe nytt. Det er vinn-vinn, det ligger i ordet.

I fjor ble omtrent 250 tonn søppel hentet fra norske strender, ifølge Hold Norge Rent. De laget en topp ti-liste over gjenstandene som oftest gikk igjen. På en klar førsteplass var udefinerbare plastobjekter, etterfulgt av isopor. Deretter Q-tips.

En plastflaske vil ifølge miljøstatus.no bruke omtrent 450 år på å nedbrytes. En aluminiumsboks, som en ølboks vil bruke under halvparten av tiden, og en metallboks vil bruke omtrent 50 år på å forsvinne på egenhånd.

Det tar veldig mye lengre tid å ikke deponere avfallet på en miljøstasjon eller de dedikerte bøttene under kjøkkenbenken, enn å la være.

Så om ikke mora di jobber på miljøstasjonen eller kjøkkenet ditt - ta ansvar for søpla di sjøl.