Min ønskeliste

Noen vil kanskje hevde at det er i seneste laget å komme med ønskelisten nå en uke etter julaften. Det kan jeg for så vidt gi dere rett i. I alle fall hva gjelder ønskeliste til jul. Jeg kan også avkreft at jeg er særdeles tidlig ute med neste års ønskeliste. Men jeg er så heldig stilt at ikke bare har jeg jul en gang i året – jeg har også bursdag. I en fortettet fjortendagersperiode av fest og feiring har jeg altså både jul, nyttår og bursdag. Veldig praktisk i de to ukene – jeg mener… kakene er jo likevel bakt og huset er fortsatt pyntet. Det kan bli mye kaker og godteri på kort tid, men jeg holder ut. Det er ikke mange områder her i livet jeg kan si at jeg er topptrent på, men kakespising – der er jeg ganske god.

Så er det naturligvis sånn at det er 50 uker til neste gang, men det er i alle fall gøy nå mens det står på.

Men tilbake til ønskelisten min. Det er jo ikke alle forunt å få offentliggjøre bursdagsønskelisten sin i Saltens beste avis, men så heldig er altså jeg. For noen år siden (2019 er altså straks 5 år siden!!???) satt jeg hjemme dagen før bursdagen min og – som vanlig – var jeg innom Facebook. Og Facebook vet. De vet mer enn jeg vil at de skal vite, men akkurat det at de vet når jeg har bursdag er ganske greit. Det har jeg tross alt fortalt dem med viten og vilje. Så Facebook lurte på om jeg ikke, siden jeg fylte år, ville samle inn penger til et av de gode formålene de foreslo.

Og her kommer vi inn på det som kan balansere helt på grensen til selvskryt: Jeg fikk det jeg selv mener var en ganske god ide. Det hender at de kommer. Som jeg pleier å si: «Jeg har noen lyse øyeblikk. De er ikke så få, men de varer lenge». Så da la jeg ut det årets ønskeliste til alle mine venner. Det så sånn ut:

Da er detbare timer igjen til bursdag og Facebook har mast en stund om å starte en innsamlingsaksjon. Ikke i år. I år ønsker jeg meg dette:

Gjør en godeller snill ting for noen. Smått eller stort. Hold opp en dør for noen. Slipp noen foran deg i køen. Gjør dagen litt lysere for noen - gjerne mens du mumler ”Gratulerer med dagen, Arnt”.

Eller gi enslant til noen som trenger det. En person eller organisasjon.

Gjør det, såblir dagen i morra bedre for ganske mange.

Jeg var i grunnen ganske fornøyd med meg selv der jeg satt. Den statusen der må da være verdt noen voksenpoeng. Men det aller beste var jo at jeg kjenner så mye flotte folk. Så de tok naturligvis oppfordringen på strak(e) arm(er). Og her fikk jeg se noe av det fine med sosiale medier
og det store internettet. For det viser seg jo at jeg

kjenner folk fra litt overalt. Og når man kjenner fine folk flere steder, så sprer det seg fort. “Tillykke med bursdagen Arnt. Dit navn skal bli mumlet i Danmark i morgen.” Tenk det da. At et eller annet tilfeldig menneske i Danmark fikk en litt bedre dag fordi Torben lot seg inspirere til det.

Nemlig! Vilt fremmede folk. Og så skal jeg jo ikke gjøre mitt bidrag større enn det er. Det var faktisk Trine som utførte det. Men jeg liker å tro at jeg hadde en liten finger med i spillet når noen jeg kanskje aldri har møtt og aldri kommer til å møte fikk en litt bedre dag

Det er alltid fint å ha bursdag. Og vi som frekventerer sosiale medier får gjerne en hel haug med hilsener. En av de fineste fikk jeg dagen etter bursdagen, Helfrid:

“Har i dagprøvd å etterleve ett av dine ønsker og fikk så mye godhet og glede tilbake.”

Har du sett. Det er altså sånt som kan skje hvis man ikke er forsiktig. Hvis vi driver med helt tilfeldig og umotivert godhet og små lyspunkt for andre. Plutselig – før du vet ordet av det – har du jammen gjort din egen dag bedre også.

Og før vi nå går helt i taket over hva for et fantastisk, uegoistisk dydsmønster av et medmenneske jeg er, så vil jeg bare si: Jeg ønsket meg helt andre ting også. Bare til meg. Jeg bare la det ikke ut på Facebook. Akkurat hva det var jeg ønsket meg og akkurat hva jeg fikk husker jeg ikke. Og det er litt fint da. At det faktisk er dette jeg husker. Jeg fikk sikkert sokker og Ponduskalender. Kanskje fikk jeg noe Glimt-relatert. Og jeg ble helt sikkert glad for det også. Jeg liker jo sånt. Men dette er de gavene jeg husker. Det at andre mennesker tok seg tid til å gjøre verden til et litt bedre sted som en bursdagsgave til meg. Det er fine ting.

Så for de som lurer på hva jeg ønsker meg til bursdagen min i år – her har dere svaret. Og i år skal jeg bare føye til en pitteliten ting nederst på ønskelista – en telefon fra Norsk Tipping.

Arnt Nordkil er gift og har to barn. Han stammer opprinnelig fra Hamarøy,
snakker søring og omtaler seg selv som «Nordlending med talefeil». Utdannet lærer og teolog, fotballgal
og musikkinteressert.