Merker to farlige skjær i Valnesfjorden

VALNESFJORD: Stillest vann har dypest grunn, heter det i et ordtak. I dette tilfellet stemmer det ikke. Riktig nok ligger fjorden blank og stille denne flotte tirsdagen, men like under havoverflaten ligger ei stor grunne. Og den synes ikke på flo sjø.

Kampanje

Saltenposten og TV2 er blitt invitert med på Kystverkets merking av et skjær i Valnesfjord utenfor Sagelv/Mjønes, og vi blir hentet i lettbåt ute på Skaft i Valnesfjord. I to dager på rad har fjorden ligget stille som speil. Vi undrer oss over at ikke det er flere båter å se. Kanskje har mange tatt båten på land for vinterlagring allerede.

Merkinga gjøres etter kampanjen «Merk skjæret». Den tok Gjensidigestiftelsen og Kystverket initiativ til fordi det var mange båter som grunnstøtte sommeren 2014.

Over tusen tips

- Det kom inn over 1.500 konkrete tips fra båtfolk om hvilke skjær som burde merkes og som de anså som farlige. Deretter overlot vi til Kystverket å vurdere hvilke av disse som skulle prioriteres, forteller Lars Erik Mørk, kommunikasjonssjef i Gjensidigestiftelsen.

Fra i vår og fram til nå har 60 farlige skjær blitt merket, og det fra Oslofjorden og helt opp til Nordkapp.

- Det er flest skjær på Sørlandet som er blitt merket. Det er der det er mange grunnstøtinger, men vi ville at hele kysten skulle «bli hørt», sier Mørk.

Med farger

«OV Skomvær» synes godt ute på fjorden. De kom innover i fjorden på mandag, og de er ferdige med å merke skjæret ved Kvittingan som ligger rett øst for Mjønes.

- Det skjæret har fått ei stang med et rødt merke på seg, som viser på hvilken side båter skal passere. Dette skjæret kan en passere på begge sider, så det har ei hvit krekse på seg, forklarer Alexander Sundkvist.

Nesten usynlig

Det er Sundkvist som fører lettbåten vår og tar oss tett på skjæret og boreriggen. Skjæret er nesten ikke til å se, og det er dessuten masse tang som gror på det. Det gjenstår litt boring før de kan senke den sju meter lange stanga oppi det meterdype hullet. To karer tar til å bore med diamantkrona. I det klare vannet sprer det seg grå farge.

Deretter tar ei stor dekk-kran tak i merkestanga og fører den ned i hullet. Deretter senkes to poser med grønt lim ned på sidene.

- Veldig bra

Kun én fritidsbåt ser vi i nærheten. TV2 vil snakke med karen, og vi suser bort til han på ett minutt. Han viser oss tommelen opp. Kai Syrstad er fornøyd med at det er kommet opp to merkinger. Han visste om dette skjæret fra før, og har det på kartet sitt.

- Det er mye båttrafikk her om sommeren, og jeg var med og stemte på Facebook over hvor det skulle merkes. Men det er enda flere grunner her som skulle vært merket, mener han.

Kun fem av de 100 nye merkene som kommer opp er i Nordland fylke. De andre befinner seg i Ranfjorden og i Sørfjorden (Vefsn).

Om bord

Vi får også komme om bord i flotte «OV Skomvær». Båten er fra 2013 og ser helt ny ut. Her jobber et mannskap på ni, fire uker på og fire uker av. Blant dem ei kokke som har disket opp med nybakt suksessterte på brua.

- Kake får vi hver dag, forteller en av karene fornøyd.

«Skomvær» har hele Nordland som arbeidsplass, og ligger nå i Bodø og jobber i havna der. Her foregår nymerking av leia, og kaia skal utvides. Før det var de på Myre og jobbet med en molo der.

Solid båt

- Det er en omfattende jobb vi har i Bodø, og vi har nok en måned igjen der, forteller styrmann Eirik Møller.

På brua er det mange skjermer og knapper, og utsikten er formidabel. Båten er 12 meter bred og 44 meter lang. Det er ingen bevegelse i den.

- Vi er veldig fornøyde med båten ja. Den er mer effektiv og har større kapasitet enn den vi hadde før. I tillegg ligger den dønn i ro mens vi jobber, selv i røff sjø, sier kaptein Karl Erik Sætre.

De materielle kostnadene med merkinga koster 4 til 5 millioner kroner og dekkes av Gjensigdigestiftelsen. Det er Kystverket som sørger for å få merkene på plass.