Geologiens dag
Lørdag 7. september klokken
10 til 15 i Newton-rommet på Straumen skole.Det blir utstillinger, konkurranser og aktiviteter, og er åpent for alle.
Man kan få analysert stein, og alle som vil får velge en "lykkestein" til å ta med seg hjem.
Lærerrommet ved Nordsia oppvekssenter. Jeg sitter med en kopp kaffe og skal straks møte en ung elev jeg har avtalt å prate litt med om stein og mineraler.
Et tema jeg som Newtonlærer liker å snakke med elever om, og jeg har fått beskjed om at han bare skal spise ferdig på klasserommet, så kommer han. Men et par minutter senere kikker jeg ut av vinduet, og der ser jeg ryggen på ham idet han rolig forlater skoleplassen og spaserer nedover veien mot parkeringsplassen.
Er han nervøs? Har han glemt avtalen?
Kaspars Minzars, 11 år og opprinnelig fra Latvia. Han kom til Norge som 3-åring og er nå den ene av to elever i 6. klasse ved Nordsia oppvekstsenter, en skole som har masse flott natur rett i nærheten og som nylig også ble utnevnt til «Helsefremmende skole».
Men selv om elevene her har mange flotte muligheter til å bli ekstra godt kjent med naturen, er det likevel noen som tar steget litt videre. På egen hånd.
Foranledninga til at jeg er ved Nordsia oppvekstsenter i dag, starta i mai i år. Alle elever i 5. klasse er samla i lokalet til Newton Sørfold, der geolog Andreas Grumstad ved Hammerfall Dolomitt, skal ha ei innledning for elevene om det de skal møte når de kommer på omvisning ved gruveanlegget i Hammerfall.
Også Kaspars er her. Litt før de andre, siden de fra Nordsia har lang vei og liker å være ute i god tid. Han har derfor tid til å utveksle noen ord med geologen. Ord som tydelig bærer preg av mineralriket, og som jeg oppfatter har noe å gjøre med Kaspars' interesser rundt temaet stein og mineraler.
Det nevnes mange ord som slutter på -itt, typiske mineralnavn, og det er Kaspars som forteller geologen om steinsamlinga han har hjemme, og navnene på disse.
«- Jeg vet ikke om jeg en gang har hørt om alle de der», sier geologen om navnene som Kaspars ramser opp.
Han er visst imponert over kunnskapene hos denne unge eleven. Og jeg har samtidig oppfatta noe viktig. Kaspars vil jeg ha med på Geologiens dag i september.
Klokka er nå 11, og opp bakken fra skolas parkering kommer Kaspars spaserende selvsikkert og rolig. Ingen nervøsitet for å bli intervjua av Newton-læreren er å spore. Men nå har han en pose i hånda.
Han hadde nemlig glemt å ta med seg noen steiner hjemmefra til avtalen vår i dag, og hadde fått ringt hastebeskjed hjem til foreldrene, som så hadde skyndet seg å komme til skolen med det vi skal snakke om - Kaspars' mineraler.
Et par minutter senere sitter vi ilag på biblioteket for å prate litt om det som skal skje noen dager senere, om Geologiens dag. Alt som var i posen er nå lagt ut på det store bordet. Det glitrer og spraker i farger. Det er rundt, kantete, glatt - noe er stort, og noe er bittesmått.
Jeg har ikke rukket å stille noen spørsmål enda, før navnene på disse begynner å komme. Noen har jeg hørt om, men slett ikke alle. Jeg må visst få det repertert - litt saktere, så jeg kan notere.
Her er krystall, amazonitt, unakitt, sodalitt, agat, lapis lazuli, ametyst og masse annet. Små biter av rav - forsteinet kvae, en bitteliten stein med små hull i, og en som glitrer akkurat som gull.
Akkurat den som ligner på gull er Kaspars litt usikker på, og jeg studerer den litt nærmere. Mine kunnskaper om mineralnavn er ganske begrensa, men jeg mener det er en pyritt, og kaster frem et forslag om det.
Egentlig mest for å vise at jeg henger med og for ikke å røpe at jeg sitter sammen med en 11-åring som tydeligvis kan mer enn meg. Nesten litt flaut.
-Hvordan ble du egentlig interessert i sånne mineraler?»
Jeg er nysgjerrig på hva som har fått en ung gutt til å bli så opptatt av stein at mineral-
navnene sitter som støpt i hukommelsen.
«- Nei, det har bare kommet av seg selv siden jeg var liten», sier Kaspars. «Jeg har gått litt på turer, for eksempel på stranda sammen med mamma, og da har jeg kanskje kommet hjem med ei bøtte med skjell og steiner. Da har jeg sett at noen er fine, men den blå der, den kjøpte vi i Spania. Jeg hadde egentlig lyst på tre fine steiner, men jeg fikk lov å kjøpe en av dem.»
Kaspars sier den heter Lapis Lazuli, og at den har vært brukt i over 6.000 år. Blåfargen er veldig sterk og fin, ikke så rart at den var ettertraktet, og at sånne steiner er lette å få som favorittstein.
Jeg tenker med meg selv at det er vel akkurat sånn det starter med mange interesser og hobbyer. Det kommer av seg selv, og ikke noe man bestemmer seg for.
Man kjenner en spesiell glede når man holder på med noe som ser spennende ut, og da er det lettere å utvikle det videre. Og det er ingen mangel på glede hos Kaspars her han sitter og gløder av iver etter å fortelle.
Han tar nivået på praten enda et hakk opp idet han tar frem et lite hjemmelaget hefte. Papirark stiftet sammen som ei tynn bok.
Der har han skrevet inn noen notater - ikke bare navn på mineralene, men også andre ting som han uoppfordret begynner å lese høyt fra. Det er nå jeg skjønner at interessen ikke bare er overfladisk og handler om så snkle ting som form og farger.
« - Silisium.... Oksygen i andre... det er kvarts. Magnesium i tredje og aluminium.... " Kaspars fortsetter å ramse opp ord som jeg som Newtonlærer kjenner godt til, grunnstoffene som steinene er laget av. Og det tar noen sekunder før jeg skjønner hva Kaspars mener med «i andre» og «i tredje». Det er jo tallene vi bruker for eksponenter i matematikken. Bare at i geologiens kjemi står disse tallene nede - ikke oppe. Kvarts, som er laget av silisium og oksygen, har et to-tall
nede, bak oksygenets symbol - SiO2 - som Kaspars benevner som «i andre».
For en ypperlig måte å kombinere matematikken og kjemien! Men hvor har han lært fortkortelser og navn på grunnstoffenene, lurer jeg på. Og spør forsiktig.
« - Han der Mendelejev... jeg har nettopp starta å lese på den der Mendelejev-tabellen... det er spennende å finne ut litt om detaljene også, vet du.»
Jeg faller ut noen sekunder, og må hente meg inn igjen. « - Mendelejev? Mener du periodesystemet? Grunnstofftabellen?»
«Ja, han som laga den der tabellen - den synes jeg er artig å lese på, for å lære meg navnene på bokstavene i formulaene.»
Jeg tenker i mitt indre at - ok - ord som periodesystem og grunnstofftabell, er kanskje litt ukjent for 11-åringer. Det skulle bare mangle. Men her sitter det en og forteller om Mendelejev. Mannen som for akkurat 150 år siden i år, faktisk systematiserte og lagde den tabellen vi bruker som oversikt over alle jordens grunnstoffer. Og den bruker Kaspars nå som lesestoff for å lære mer detaljer om steinene og mineralene han har i samlinga, formlene, grunnstoff og eksponenttall som står under - som feks. 'magnesium i tredje'. Fantastisk!
Og det stopper ikke der. Kaspars har mer han har begynt å lese på om sine mineraler. Nå hopper han over til å snakke om hardhet, hvor harde de forskjellige mineralene er, tall som er hentet fra Mohs skala, der diamant har toppen av skalaen med 10.
«Den hematitten der for eksempel, har en hardhet på fem komma fem til fem komma seks», sier Kaspars og peker på en blankpolert stein som ser nesten ut som rent metall.
Du verden - her kan jeg sannelig lære litt av hvert hadde vi bare hatt mer tid.
Denne karen - født i Latvia for bare 11 år siden - og som i tillegg til å samle steiner, også liker å bake og lage mat sammen med sin mor, spille litt dataspill og være ute sammen med venner - han skal sannelig kjemi-
lærere få bryne seg på om noen år. Og idet vi pakker sammen etter praten så Kaspars kan gå til ny time - en time som klassen skal tilbringe ute i skogen - tenker jeg på at jeg har vært heldig.
Jeg har fått et møte med en 11-åring som har imponert meg med kunnskap, glød og interesse for noe som er viktig, og som det kommer til å bli rift om i fremtiden. Personer som kan mye om geolgogi og mineraler, kanskje det aller viktigste fagfeltet for framtida.
Som Newtonlærer gir sånne møter en utrolig inspirasjon til å jobbe med barn og realfag. Og vil du møte Kaspars og hans mineraler, notatbok med formler og beskrivelser,er Straumen skole stedet under Geologiens dag førstkommende lørdag.
