Med SMK til spansk Oktoberfest

CALELLA/SULITJELMA: For de fleste av de 37 i SMK som tidligere i måneden ble med på turen startet dagen grytidlig en fredag morgen.

Det skulle bli lørdag morgen før man var framme.

Bussturen til Bodø ble en munter affære, og på Bodø Lufthavn fikk hun mer enn nok å gjøre, dama i skranken når den enkeltes bagasje samt instrumenter til et helt korps, nærmere 60 kolli totalt, skulle sjekkes inn.

Da alt var i boks tok flyet reisefølget til Gardermoen. Der skulle reisen gå videre til Barcelona klokka 20.00.

Selv da ville man ikke være framme på hotellet i Calella før rundt ett på natta, men det var nå tross alt til å leve med.

Så kom beskjeden. «Utsatt til 21.45«. Så en ny. «22.30». Deretter vekslet det litt på ulike tidspunkter på den store tavla med avganger, men rundt bordene på restauranten «Fjøla» lot man ikke det ødelegge dagen, selv om den for de aller fleste hadde vært mer enn lang nok allerede.

Flyet tok av en stund etter halv elleve, og dermed var det klart at man tidligst ville komme fram midt på natta. Slik skulle det ikke bli.

I Barcelona var det lang venting på bagasjen og fortsatt gjensto bussturen til Calella.

Der ventet innsjekking, som ikke er en lek når 37 stykker skal ha rom. I tillegg insisterte hotellet på å servere mat først... Rundt klokka fem var rommene utdelt og en trøtt gjeng gikk til sengs.

Lørdag og søndag var de to dagene med offisielt program i form av spilling.

Det startet med en spontankonsert ved inngangen til den enormt lange gågata i byen, og sola skinte over musikanter, tilhørere og blankpussede instrumenter.

Flere korps dukket opp og vekslet på å spille, mens de ventet på at paraden gjennom byen skulle starte. Totalt 48 korps og orkestre fra 14 land, fordelt på de tre ukene en Oktoberfest i Calella varer.

Etter en musikalsk triumfferd gjennom byen, med lokalbefolkningen som ivrig heiagjeng, gikk de hver til sitt for å lade opp til konsert i «teltet» på kvelden. Der var SMK ett av tre som skulle opptre.

I ølteltet var det god stemning, og korps fra halve Europa blandet med feststemte katalanere, skapte god stemning da tyske DJB Lübeck innledet med en frisk konsert - der man blant annet fikk høre deres tolkning av en av Norges mest kjente låter, «Take on me» med a-ha.

Stemningen var god fra starten, men SMK fikk den helt oppunder taket med sin konsert.

«Gonna Fly Now» fra filmen Rocky, en Santana-medley som satt som et skudd ble mikset inn blant marsjer og populærmusikk.

Vokalist Stig Hanssen og dirigent Ketil Hugaas sang duetten «Don't let the sun go down on me» til enorm jubel, og utover i konserten fylte SMK også dansegulvet foran scenen.

Det så til tider ut som foran scenen på en rockekonsert, og på scenen ble glisene bare bredere og bredere.

- En vanvittig kul konsert å få spille. Helt rått. Folk tok jo fullstendig av. Det er sjelden det er sånn stemning på korpskonsert, var medlemmene i SMK sin unisone tilbakemelding etterpå.

To av de andre korpsene som var på plass ble såpass imponert at det kom ikke bare én, men to invitasjoner til å bli med når de skulle feire sine respektive jubileer i henholdsvis 2019 og 2020 i Østerrike og Tyskland.

- Den ene kan bli vanskelig, siden det er snakk om 17. mai, sier leder i SMK Ronny Borge.

Men tilbudene er ikke mindre smigrende av den grunn. Så får man se om det blir noe av.

Søndag var det utekonsert foran en kirke i sentrum av Calella og også der ble de godt mottatt. Ikke like mye folk som i teltet kvelden før, men like fullt en hyggelig stund under spansk sol.

Etter den konserten på søndag var det offisielle programmet over, og da sto det fortsatt to dager igjen av turen.

Mandag ble det gjort ulike ting, som byvandring, avslapping, kafébesøk og lignende. Lignende betyr i dette tilfellet blant annet allsang og dans i gågata, mens det på tirsdag sto båttur på programmet.

Etter en kort busstur gikk de som valgte å være med, og det var de fleste, om bord i en stor katamaran som tøffet opp og ned langs den solfylte kysten i flere timer.

Ombord var det servering av både mat og drikke, og mot slutten ble det både allsang og dans til klassiske Syden-hits. Boney M ble spilt, Macarena og Mambo no. 5 det samme. Dere skjønner linja.

Noen smakte litt på sjøsyken i starten av turen, men det bedret seg og mot slutten var det bare gode stemning.

Da båtturen var over tok bussen hele gjengen til en stor spansk Bodega, en vinstue, der det ble smaking av både vin, spekemat og oster - og også mulig å handle til særdeles hyggelige priser.

Siste kvelden ble for manges del tilbrakt på restaurant Casa Carlos, som man i flere dager hadde sett være smekkfull av folk, men endelig ble det plass rundt bordene.

Den lå bare noen minutters gange fra hotellet, men da gjengen samlet seg utenfor resepsjonen for å gå bortover kom lyn og torden, og det kom nærmere og nærmere i rekordfart.

Man rakk akkurat å få satt seg ned før det begynte å regne. Og for et regn det ble! Himmelens sluser var vidåpne og det tok ikke lang tid før de ansatte på restauranten var mer opptatt av å lede vann vekk fra gjestene enn å lage mat.

Vannet samlet seg i plastdukene over uteserveringen og måtte tømmes hyppig. Det fosset ned i over en time og selv om folk ble våte på beina av veritable elver som rant under bordene, så var stemningen alltid på topp.

Det regnet som det av og til gjør i filmer fra Hollywood, der man tenker at det ser helt unaturlig ut.

Vel, det kan altså skje. Det skjedde i Calella, og det varte og rakk. Men det ødela ikke kvelden eller turen. Kanskje ble den bare enda mer minneverdig av det.

Dermed var fire hele dager over og bare en reisedag gjensto før man var hjemme igjen.

Og var det mye venting på fly på turen nedover var det minst mulig margin på flyet fra Oslo til Bodø på hjemturen. Såpass travelt at bagasjen ikke klarte å holde følge.

Men den dukket opp dagen etter, og når enden er god er vel allting godt?

Det ble i alle fall en minneverdig tur. Det tror jeg alle som var med kan skrive under på.